– Man må bruke fantasien veldig

Radioteater lever fortsatt i beste velgående – i 2012. Men det å spille inn radioteater, er slett ikke som å stå på scenen eller foran kamera. For de fire hovedrolle-innehaverne i «Christiania» er det en utfordring å bare ha stemmen og mikrofonen å spille på.

Teater- og filmskuespiller Jan Martin Johnsen, spiller rollen som Pål Edison, en 23 år gammel selvlært dataekspert. Sammen med Nora Kristoffersen, Edward Arnfeldt og Sonja Babita Kumar, avdekker de samfunnets mørke sider i den spesialskrevne radiokrimmen Christiania .

Etter at en ung kvinne blir funnet naken og død i brannruiner, blir en mann dømt. 13 år senere tar etterforskningsteamet saken opp igjen. Etterforskningen fører dem langt inn i frimurerlosjens irrganger.

Selverklært datanerd

Det hører vel til sjeldenhetene at en skuespiller faktisk kjenner til noe av det han skal gjøre i rollen sin. Dette er tilfelle for Jan Martin Johnsen.

– Jeg har vært en nerd, så jeg vet en del om data. Men jeg hadde ikke fått til noe av det han gjør i dag. Det kan jeg garantere. Jeg kunne det engang, En gang for 20 år siden kunne jeg det, men ikke nå, sier han lurt.

– Trives du med rollen?

– Jeg er en potet. Jeg trives med alt. Jeg syns det er gøy å gjøre mye forskjellig. Dette er min tredje type slik rolle i radioteatret. Så kanskje det blir en "type-cast" etter hvert. Jeg syns det er gøy å gjøre dette i radioteatret fordi det er så annerledes. Det er mer fokus på stemmen og pusten og sånne ting som gjør det veldig spennende, fordi så små ting kan gjøre så store forskjeller.

– For eksempel hva da?

– En pust. En liten pust, som dette, sier han og demonstrerer.

– Her hørte du kanskje ingenting, men på radio, så kan det bli ganske stort. Det kan bli frykt, desperasjon, opphisselse, alt mulig sånt. Men for tv, eller i teater-sammenheng, blir et sånt pust nesten ingenting. På scenen vil ikke folk engang høre det, sier Johnsen.

– En helt egen måte å jobbe på

Skuespiller Polly Lahr, spiller Sonja Babita Kumar, som er av indisk opprinnelse, og fra Grorud i Oslo. Hun har arbeidet som journalist i Dagbladet, med en litt stygg sak, som endte med at hun sluttet i jobben.

– Hun er veldig pliktoppfyllende og arbeidsom. Hun er med i teamet for å ta opp igjen samfunnsengasjementet sitt. Hun er tøffere enn meg selv, håndterer våpen, og er heller ikke mørkredd, forteller Polly Lahr.

Det er en helt egen måte å jobbe på, mener hun.

– Det tok litt tid til å komme inn i dette, når det gjelder tekniske ting som hvordan jeg må holde manuset, og hvor jeg står i forhold til mikrofonen. Hvis jeg lever meg veldig inn i en scene, kan jeg komme til å snu meg for å se etter motspiller, og det kan man jo ikke her. Det er mikrofonen som gjelder, ler Polly Jahr.

Skuespiller Espen Reboli Bjerke, som for mange er kjent som figuren Geir Getsby fra barnetv-serien «Uhu», spiller rollen som Edward Arnfeldt, en 39 år sosionom. Rollefiguren hans kommer fra en velstående familie på vestkanten, men han har brutt med denne livsstilen.

– Han er en ganske kompromissløs og sarkastisk, og dessuten veldig ironisk. Han er nok en veldig rettskaffen mann, og lar seg ikke pille på nesen, for å si det sånn, sier Espen Reboli Bjerke.

– Sjelden man får lov å være så tøff

Reboli Bjerke trives godt med den tøffe rollefiguren han spiller.

– Det er alltid gøy å få lov til å være litt tøff, for det er så sjelden at man får lov til å være det i hverdagen, ler han.

– Det er også veldig gøy å jobbe nyansert, med stemmen. Det er fordi man har så få hjelpemidler som skuespiller. Vi har bare ordene og stemmen, så det er små ting som man kan jobbe med. Men innenfor disse rammene, er det jo veldig gøy, syns jeg.

– Hva må du tenke spesielt på når du skal bruke stemmen din, hvis du for eksempel skal være sint?

– Jeg har en tendens til å snakke litt høyt av og til, og så har jeg ganske kraftig stemme, så da må jeg passe på å ikke bruke hundre prosent, for da sprekker lyden. Jeg må tenke på hvor mye trøkk jeg skal gi, og justere meg i forhold til avstanden til mikrofonen, sier han.

– Er det stor forskjell på teater på en scene, og teater i et studio?

– Jeg syns det dreier seg om det samme – altså å fortelle eller kommunisere noe. Men på en scene har man det fysiske og det visuelle å hjelpe seg med. Mens alle disse tingene må jo teknikken hjelpe til med her i radioen, altså at man legger på lydene – lydkulissene –, men jeg opplever det ikke som veldig forskjellig, merkelig nok. Det er klart at man må tenke mye mer kropp på teater, enn man gjør i radio. Her står man bare tett, og slåss om plassen foran mic`en, sier Reboli Bjerke.

– Ekstremt fokus på teksten

Laila Goody spiller Nora Kristoffersen, som tidligere jobbet i politiet som etterforsker. Karakteren Nora er en smart, tøff dame, som har en ganske tøff familiebakgrunn. Nå leder hun etterforsknings-teamet i «Christiania», og hun er dyktig i jobben sin, mener Goody.

– Helt privat, så liker jeg både å lese og se krim. Jeg er glad i sjangeren, spesielt når den brukes til å belyse samfunnsproblemer og sånne ting. Det syns jeg er gøy. Så i seg selv, så er det gøy å være med på krim, syns jeg. Og så er det morsomt å spille ”sjefen” som finner ut av ting, og som er den drivende kraften. Det er morsomt, sier Laila Goody.

Den kjente film- og tv-skuespilleren, som tidligere har vunnet Gullruten for beste kvinnelige skuespiller, synes det er veldig spennende med det fokuset som er på selve teksten i radioteater.

– Jeg liker det ekstreme tekstfokuset, og det som skjer mellom ordene. Det er veldig godt å komme hit som skuespiller og fokusere på det. Jeg syns det er noe helt annet enn film og teater. Dessuten er det veldig morsomt, når du for eksempel har vært der inne og lagt en mann i bakken, at du skal løpe opp trapper og slikt. Action-scenene er litt "corny", så det blir litt morsomt for oss også. Det er mange morsomme situasjoner, som oppstår, sier Goody.

Hør «Christiania» i NRK P1 søndager kl. 14.03, med reprise kl. 21.03. Gikk du glipp av starten? Hør alle episodene i nettradio her: Christiania