Hopp til innhold

– Man får selvtillit av «likes»

Fire av ti synes det er for mye press på å få «likes» på Facebook. Det er stor forskjell på hvordan gutter og jenter opplever presset for å få en tommel opp på det sosiale mediet.

US-FACEBOOK-MENLO PARK

Dette symbolet er blitt viktig for unges bekreftelse. Barnepsykolog Willy Tore Mørch er bekymret for at ungdom får dårligere selvbilde når «likes» blir et uttrykk for popularitet og sosial status.

Foto: ROBYN BECK / Afp

Eila Hansen

– Man får selvtillit av likes, sier Eila Hansen (16) til NRK.

Foto: privat
Berit Skog

Berit Skog har gjennomført en undersøkelse på like-kulturen blant folk fra 9 til 39 år på Facebook.

Foto: NTNU info

Eila Hansen (16) står i skolengården på Fagerborg videregående skole i Oslo. En venninne bruker telefonen til å knipse et nytt profilbilde av henne. I løpet av de tre neste minuttene har elleve stykker likt bildet. Det forrige profilbildet var det over 400 som likte.

– Likes har ikke så mye å si, men man får jo litt selvtillit av det, sier Hansen til NRK.

Viktig popularitetsbarometer

Ordet «likes» er blitt en naturlig del av hverdagssjargongen for alle som er på sosiale medier som Facebook og Instagram, og den karakteristiske tommelen er blitt et kjent symbol på bekreftelse.

Jo flere likes man får på et bilde eller en statusoppdatering, desto mer bekreftelse får man.

En ny undersøkelse viser at 42 % prosent synes det er for stort press for å få likes på Facebook.

Seks av ti jenter mener det er for stort press på å høste likes på Facebook. Den samme andelen blir skuffet dersom de skulle få for lite likes.

– Det er spesielt viktig for mange å få likes på profilbildet sitt. Og selvfølgelig på statusoppdateringer som de legger ut, forteller førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, Berit Skog.

Det er hun som har gjennomført undersøkelsen blant 665 personer i aldersgruppen 9 til 39 år.

– Innenfor ungdomskulturen så kan det være et viktig symbol på popularitet og likes fremstår som et popularitetsbarometer, sier førsteamanuensen.

Kamille Marie Dreier Jarl (16)

Kamille Marie Dreier Jarl (16) tar et nytt profilbilde av Eila Hansen (16).

Foto: NRK

– Alle bryr seg om likes

– Jeg sier at jeg ikke bryr meg om det, men innerst inne tror jeg alle bryr seg litt om likes. Det har litt å si, forteller Sanne Gjernes (16) til NRK.

Flere gutter svarer også at det finnes et såkalt «like-press». Men det er forskjell på svarene fra guttene og jentene i undersøkelsen. Kun tre av ti gutter forteller at de blir skuffet dersom de ikke får likes. Mens seks av ti jenter svarer det samme.

– Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvor mange likes jeg fikk på et profilbilde, sier Thomas Sand Malm (17).

Kan skade selvfølelsen

Willy Tore Mørch

Barnepsykologen Willy Tore Mørch er bekymret for at «like-kulturen» blant de unge kan gi dem et dårlig selvbilde.

Foto: NRK

Barnepsykolog Willy Tore Mørch er bekymret over at jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse.

– Det kan ha en betydning for selvbildet dersom man regelmessig blir skuffet over at man ikke får likes, dersom man selv synes dette er veldig viktig.

Barnepsykologen er også redd for at tilbakemeldinger på sosiale medier blir viktigere enn reaksjoner i det virkelige liv. Mørch tror også at manglende bekreftelse på Facebook kan oppfattes som mobbing.

– Man kjenner jo presset selv også, og vet hvor viktig det er å få likes. Hvis man ikke får likes kan det være en del av en utestengningsmekanisme, også kalt mobbing, sier han.

Men undersøkelsen til Berit Skog viser også at det hersker en viss sympatikultur på Facebook. Førsteamanuensen ved NTNU har kommet fram til at brukerne ivaretar andres «verdighet» på Facebook, og «liker» de som får få likes for å være hyggelig.

Det ser Willy Tore Mørch på som noe positivt.

– Det er en form for medmenneskelighet og empati som dette systemet åpner opp for, sier Mørch til NRK.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad