– Milliardmuseet løser ikke plasskrisen

Det nye museet gir bare fire-fem ekstra utstillingsrom til de nasjonale kunstskattene som i dag er tilknyttet Nasjonalgalleriet. Behovet har vært en dobling av plassen. Det viser gamle dokumenter NRK har fått tilgang til.

– De får jo nesten ikke mer plass. Det er masse kunst som ikke kommer til å bli vist, sier Karin Hellandsjø.

Hun er nylig avgått direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter, og kjenner plassmangelen ved Nasjonalmuseet godt etter 17 år som sjefskonservator ved museet.

Det nye museet på Vestbanen har satt av 3.600 kvadratmeter til faste utstillinger, ifølge Statsbygg.

Det er bare 450 kvadratmeter mer enn Nasjonalgalleriet hadde på sitt meste. Gamle dokumenter som NRK har fått tilgang til viser at behovet har vært det dobbelte.

Det nye museet som skulle løse problemene, vil koste opp mot fem milliarder, eller enda mer enn den nye operaen. Men gevinsten ligger an til å bli minimal.

I tillegg skal enda mer kunst kjempe om plassen i den klassiske avdelingen. Kunsten fra etterkrigstiden har tidligere vært huset av Museet for Samtidskunst. Men den klassiske kunsten skal nå dateres frem til 1960.

– Vil trenge flere bygg

Plassmangelen ved dagens Nasjonalgalleri rammer viktige kunstnere som blant andre Hans Heyerdahl og Christian Skredsvig.

Skredsvigs hovedverk «Menneskenes sønn» er for eksempel gjemt bort. Bare ett av kunstnerens verker er i dag utstilt.

Karin Hellandsjø tror ikke det nye Nasjonalmuseet til nær fem milliarder kroner vil løse plassproblemene, og mener det raskt vil bli behov for flere museumsbygg.

– Jeg er redd Vestbanemuseet ikke vil løse problemene verken for samtidskunsten eller de tre-fire andre fagfeltene museet skal romme, sier den tidligere sjefskonservatoren.

- Det ligger jo an til en del konflikter og krangel om arealer. Men jeg håper jo at de beholder Nasjonalgalleriet slik at de får en buffer der. Og så tror jeg de må skaffe et anneks til samtidskunsten.

Saken fortsetter under bildet.

– Langt fra tilstrekkelig

Avdelingen for samtidskunst vil ifølge Statsbygg få 400 kvadratmeter mer permanent utstillingsplass enn den har i dag.

I tillegg skal et stort fellesareal vise skiftende utstillinger for design, arkitektur, samtidskunst og eldre kunst.

– At nybygget vil gi rundt 2.700 kvadratmeter til skiftende og tilreisende utstillinger er flott, men det vil heller ikke løse problemene, siden det er mange om å dele denne plassen. Det blir langt fra tilstrekkelig. Samtidskunsten alene krever mye plass og fleksibilitet. Så dette er synd, sier Karin Hellandsjø.

Hun mener dette demonstrerer at man gaper over for mye med sammenslåingen av fire museer.

– Rammer må det jo være. Ingen vil være tjent med et gigantmuseum. Så kanskje vi raskt vil få se ulike annekser dukke opp. Man har jo allerede ett i Arkitektmuseet, sier hun.

Hør saken fra Kulturnytt:

Får bare halvparten

Hellandsjøs bekymringer får støtte hos kunsthistoriker Marit Lange, som i flere år var leder for maleri- og skulpturavdelingen ved Nasjonalgalleriet.

– Det nye museet er sprengt allerede før man flytter inn i det, slik jeg ser det. Med mindre disse kvadratmeterne er elastiske vet ikke jeg hvordan de skal få plass til all kunsten, sier hun, og peker på verket «Fra Stalheim» av Johan Christian Dahl som et eksempel på kunst som kan bli bortgjemt.

Helt siden 70-tallet har Nasjonalgalleriet etterlyst mer utstillingsplass.

Alt i 1980 kartla daværende direktør Knut Berg at museet trengte 7.000 kvadratmeter til fast utstillingsplass for å få vist frem de viktigste kunstskattene som Nasjonalgalleriet da eide.

Det viser gamle planer og dokumenter fra 1980 og 1991 som NRK har fått tilgang til. Disse dokumentene skulle ligge til grunn for utvidelsen.

Men museet får altså knapt halvparten. Nasjonalgalleriet i dag har 3.145 kvadratmeter utstillingsplass. De 450 ekstra kvadratmeterne museet vil få på Vestbanen tilsvarer tre-fire ekstra utstillingsrom.

Museet er fornøyd

Ledelsen ved Nasjonalmuseet er likevel ikke bekymret for plassen i det nye museet.

– Jeg har vært her i to år og forholder meg til i dag, sier avdelingsleder for eldre og moderne kunst ved Nasjonalmuseet, Nils Ohlsen.

Siden 90-tallet har arealet langsomt krympet med rundt 700 kvadratmeter, blant annet som følge av at tredje etasje er stengt.

I dag er det permanente utstillingsareal i Nasjonalgalleriet på 2.165 kvadratmeter.

– Det er de tallene jeg jobber med. Sammenligner jeg dette med Vestbanen blir det mye mer. Da blir jo 3.600 til permanente utstillinger mye bedre, sier Ohlsen.

– Men det blir jo ikke særlig mer plass enn Nasjonalgalleriet hadde på 90-tallet?

– Det var en helt annen generasjon. Tidligere hadde vi ikke store temporære utstillinger, butikk og en så stor kobberstikksamling som vi har i dag. Derfor kan jeg ikke forholde meg til disse tallene.

- Er du fornøyd med utstillingsarealet på Vestbanen?

– Du kan jo aldri få nok plass, men jeg er likevel fornøyd. Min avdeling får rundt 30 saler, blant annet to store saler til Munch, svarer Nils Ohlsen.

Kritikk får støtte fra opposisjonen

Kulturdepartementet uttaler til NRK at regjeringen ikke har bestemt hva Nasjonalgalleriet skal brukes til, og at den aldri har hatt noen mening om arealbehovet til utstillinger i Nasjonalmuseet.

Men Hellandsjø og Langes kritikk møter politisk støtte i Høyre og Venstre.

– I utgangspunktet synes vi at det er få gode argumenter for å legge ned Nasjonalgalleriet slik det er i dag. Spesielt med tanke på eldre kunst, sier Venstres Borghild Tenden.

Hvis alt går etter planen starter byggingen av det nye Nasjonalmuseet i 2014. Det er planlagt å stå ferdig i 2017 eller 2018.

LES OGSÅ:

• Er dette Europas beste museum?
• Åpner for flytting til nytt bygdøymuseum