– Kunne like gjerne hatt en mann på plakaten

– Reklamen er seksualisert. Den viser en dames bryst i blondeundertøy, det er ikke en romantisk middag som selges, sier sosialkonsulent Fredrika Olsen i Nadheim i Kirkens Bymisjon om sugardating-reklame.

Sosialkonsulent Fredrika Olsen har jobbet med personer som selger eller bytter seksuelle tjenester i Oslo i nesten åtte år. Hun har kontakt med flere som driver med sugardating.

– Den gir også et indirekte budskap til menn om at de kan kjøpe en ung kvinnelig student. Kjøpe selskap og kanskje noe mere, hvis så avtales mellom to parter, fortsetter Olsen.

Mener loven blir fulgt

«Hei studenter! 0 i studielån. Date en sugar daddy?», står det på reklameplakaten for en nettside som formidler sugardating. Forbrukerombudet vurderer nå om kampanjen er i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame.

En av mennene bak, Sigurd Vedal, sier at han er opptatt av å følge loven.

– Dersom Forbrukerombudet mener vi gjør noe ulovlig, skal vi finne en løsning på det. At det er kjønnsdiskriminerende er jeg uenig i. Vi kunne like gjerne hatt en mann på plakaten, sier han.

– Jeg forstår at Forbrukerombudet har en subjektiv oppfatning. I mitt syn og vårt omdømme mener jeg at vi følger markedsføringsloven og ikke kjønnsdiskriminerer. Reklamen henvender seg egentlig mot studenter av begge kjønn. Ja, vi har valgt å bruke en kvinne i reklameplakaten, men det er en misforståelse at en sugardaddy er en mann. 20 prosent av sugardaddiene er kvinner, som søker menn. Så etter vårt syn følger vi loven og ikke kjønnsdiskriminerer.

Oppfordrer dere til en form for prostitusjon?

– Med en gang man drar inn et finansiell aspekt i utvalget av kriterier som personen søker i et forhold, så trekker man ofte en negativ link til penger og sex. Men det er ikke sånn, sex foregår jo i alle forhold. Det vi snakker om her er at kvinner søker menn hvor det finansielle er en av flere ting de søker. En sugarbaby ønsker ikke å date en mann de ikke er tiltrukket av eller som ikke er sjarmerende, sier Vedal.

Han avviser også at reklamen er seksualiserende.

– Dette er en datingtjeneste, så det er en form av det å spille på en relasjon. Og da er jo seksualitet og sensualitet en del av alle relasjoner, egentlig. Dette er ment å være en unisexreklame, sier Vedal.

Sterke reaksjonar på dating-reklame

– Prostitusjon pakket inn i rosa sukkerspinn

Fredrika Olsen forteller at det er pengene som kaller de som blir aktive i sugardating.

– Det er ingen sier jeg er så ensom at jeg skal prøve sugardating. Det blir sett på som enkle penger, men så blir det ikke det likevel. De venner seg til pengene, dermed blir det vanskelig å slutte, forteller hun.

I dokumentarserien «Innafor» på NRK, møtte programleder Emma Clare Gabrielsen, flere som var involvert i sugardating.

– Mange av dem er resurssterke, frigjorte, spenningssøkende, og ute etter lettjente penger. For noen av jentene jeg snakket med, kunne avtalen være å få noen tusenlapper for å gå på kino, spise middag og holde hender. For andre fungerte sugardating som en myk start inn i mer tradisjonelt sexarbeid. Inntrykket mitt er at det som regel ender i noe seksuelt på et eller annet vis etter hvert. Likevel er det få sugardatere som vil kalle dette prostitusjon, selv om både sex og penger kan være involvert. Da vi lagde programmet, tenkte jeg ofte at sugardating virket som sexarbeid «in denial »- prostitusjon pakket inn i rosa sukkerspinn.

Ifølge nettavisen Hegnar.no har Sigurd Vedal, som tidligere er radiovert, tjent store penger på utroskap som formidles via nettstedet Victoria Milan, der eierselskapet er Malta-registrert.