Hopp til innhold

– Kulturministeren viser forakt for kunstnere

– Tilliten mellom kulturministeren og kunstnerne er i ferd med å forsvinne, sier styreleder i Norske Billedkunstnere, Hilde Tørdal. Hun reagerer på flere utspill fra Linda Hofstad Helleland på sosiale medier og i avisintervjuer i det siste.

Dag Hol

LIKTE OG DELTE: Et av innleggene som kulturministeren likte og delte på sosiale medier kom fra kunstner Dag Hol. Han bruker ord som elitetenkning, forakt for publikums smak og kunstnermafia, på stipendkomiteene.

Foto: Kristine Sterud / NRK

– Kulturministeren viser en veldig forakt for dem som tar utdannelse og er profesjonelle kunstnere, sier Tørdal.

Hilde Tørdal

HILDE TØRDAL er styreleder i Norske Billedkunstnere

Foto: Daniel Guanio / NRK

Hun viser også til et innlegg i Adresseavisen i forrige uke, der Helleland sier: «Jeg vil gjøre kunst og kultur enda viktigere for flere. Da må vi lytte til de stemmene som aldri kommer til uttrykk, ikke bare akademisk snobberi som bidrar til å skape avstand og mindre engasjement blant folk i hele landet.»

Hun legger til at vi må høre på bestemor på Snapchat og ungdom på litteraturhus.

– Det forteller oss at hun ikke har lyst til å høre på alle de fagpersonene og kunstnerne som er der ute. De har vært i feltet lenge og har peiling på det de snakker om. Hun vil bare høre på det hun kaller «folket», men vi er jo også folk, og hun er vår minister, sier Hilde Tørdal.

Hun kaller det kunstnerforakt.

– Tørdal framstiller det som om mitt innlegg, der jeg har svart på en kommentar av Sven Egil Omdal, handler om stipendkomiteene. Det er helt feil. Jeg snakket generelt om kulturpolitikken for framtida og kulturdebatten som dessverre litt for ofte preges av at mange ikke engasjerer seg. Det må da være også i kunstnernes interesse å få flere engasjert i kultur, sier Linda Hofstad Helleland.

Hun ønsker seg en bredere kulturdebatt der større deler av befolkningen engasjerer seg.

Stridens kjerne

Over 300 millioner kroner skal fordeles til kunstnere gjennom ulike kunstnerstipender. 7259 søkte om stipend i fjor, 1814 fikk. Det finnes 24 forskjellige komiteer, og det er kunstnerorganisasjonene som har bestemt hvem som skal sitte i dem.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

STRID OM STIPENDKOMITEENE: Kulturminister Linda Hofstad Helleland mener det er på tide endre ordningen, etter at den har ligget på bordet til vekslende kulturministre i 10–15 år.

Foto: Lotte Olsen Jessa / NRK

Nå vil kulturministeren at et utvalg skal oppnevne komitemedlemmene, kunstnerorganisasjonene kan bare foreslå. Linda Hofstad Helleland har også tatt til orde for å slå sammen komiteer.

– Regjeringen mener at kandidatene som skal sitte i komiteene må oppnevnes på grunnlag av kompetanse, og ikke at han eller hun er medlem av en organisasjon. Det er viktig for ordningens legitimitet, sier hun.

For kunstnerne er det viktig at det er fagfolk som kjenner det spesielle kunstfeltet som skal sitte i komiteene. De kaller det fagfellevurdering.

– Kunstnernettverket, som består av 20 kunstnerorganisasjoner, har allerede foreslått at observatører får adgang til komitéarbeidet ved behov, og at det skal tilstrebes en god bredde av fagfeltet i komiteen, sier Tørdal.

Heidi Marie Kriznik

HEIDI MARIE KRIZNIK er leder i Den norske Forfatterforening

Foto: Espen Tollefsen

– Gir oss aldri

– Vi kan ikke ha det slik at alle mulige folk skal sitte i komiteene. Det må være folk som har peiling på maleri, litteratur eller dans. Det kommer vi aldri til å gi oss på, sier Hilde Tørdal.

– Hun kan ikke framsette påstander som ikke er sanne. Det har aldri vært snakk om at hvem som helst skal kunne sitte i komiteene. Det er kunstnere og bare kunstnere som skal oppnevnes også i fremtiden. Ferdig snakka. Tørdal villeder, og det gagner hverken kunstnerne eller kunsten, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Forventer ryddighet

Hun sier at hun kan garantere at det skal sitte kunstnere i stipendkomiteene, men medlemskap skal ikke avgjøre. Endringene handler om at kunstnerorganisasjonene kan foreslå medlemmer istedenfor å oppnevne dem.

– Komiteene forvalter over 300 millioner kroner på vegne av staten. Man må kunne forvente mer ryddighet enn dette, sier Helleland.

Men Tørdal får støtte fra Heidi Marie Kriznik, som leder Den norske Forfatterforening.

– Undersøkelser viser at 80 prosent av kunstnerne har tillit til stipendordningene. Jeg har heller aldri sett noen utredning som slår fast at dagens ordning ikke fungerer, sier hun.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober