NRK Meny
Normal

– Kronprinsen var ikke den verste

– Kronprinsen handlet utfra den tids ånd, sier Bomann-Larsen. Han mener daværende kronprins Olav ikke er den som kommer uheldigst ut når det gjelder forsøk på forhandling med nazistene før krigen.

Bomann-Larsen

Tor Bomann-Larsen lanserte fredag femte bind i serien om Haakon og Maud. Her fra presentasjonen av «Æresordet».

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Tor Bomann-Larsens bok «Æresordet»

Omslaget til Tor Bomann-Larsens bok «Æresordet».

Foto: CappelenDamm

– Man blir rystet over de ledende og dominerende deler av det norske samfunn, hvor beredvillig de var til å forhandle og samarbeide med nazistene. I denne sammenheng er kronprins Olav på ingen måte den som kommer uheldigst ut, sier Tor Bomann-Larsen.

Han er på pressekonferanse for å lansere femte bind i serien om Haakon og Maud. Boka «Æresordet» omfatter noen av norgeshistoriens mest dramatiske begivenheter. Det strekker seg fra året 1928 til kongen og kronprinsen forlater landet den 7. juni 1940.

Tok ikke Hitlers budskap på alvor

– Etter dette bindet vil vi få et mer kritisk syn på krigens og 30-tallets periode hvor man ikke så den nazistiske faren, sier Bomann-Larsen.

Forfatteren tenker ikke på det militære, knapt nok det politiske. Han tenker på Hitlers verdensbilde, ideologien og moralen som ligger til grunne for den.

– Man var altfor villig til å forhandle og samarbeide med Hitlers regime på Hitlers premisser. Man tok ikke budskapet og rasismen det bar i seg alvorlig.

Olav ville ha engelsk-tysk samarbeid

– I et brev fra 1935 skriver kronprins Olav til sin fetter prinsen av Wales - den senere Edvard den 8. og tar til orde for et samarbeid mellom England og Tyskland.

Brevet er også sitert i Edvard den 8. sin egen biografi, som kom ut i 1990. Prins Edvard var kjent for å ville samarbeide med Tyskland mot den bolsjevikiske trusselen, og kalles av mange «Nazikongen».

– Jeg har lenge visst at dette var en korrespondanse jeg måtte gå ned i, sier Bomann-Larsen.

Kong Haakon og kronprins Olav i 1940

Kong Haakon og kronprins Olav i 1940

Foto: NTB / SCANPIX

– Typisk i tiden

I arkivet fant forfatteren også en lengre korrespondanse mellom kronprins Olav og Edvards bror, George den 6. - kongen som stammet.

– Det er her vi kommer tettest på kronprins Olavs politiske tankegang før og inn i krigen.

Bomann-Larsen mener kronprinsens holdninger var typiske i tiden. Historikeren mener at når det i dag fremstår som en sjokkerende opplysning for enkelte er det fordi man har glemt strømningene som var dominerende på 30-tallet og har rentegnet historien i ettertid, og ser krigen fra 1945 – ikke fra 1935.

– Kronprins Olav er bare en typisk eksponent som ønsker seg et engelsk-tysk bolverk mot den russiske trusselen. Han skiller seg her noe fra sin far, som ikke frykter Russland men kommunismen. Men, han har et historisk perspektiv med det: Russland har aldri vært i krig med Norge.

Video Kong Håkon

Kong Haakons nei

Kronprinsen vil være fredsmegler

Bomann-Larsen følger kronprinsens tanker inn i krigen, og finner at det norske kongehus er sterkt involvert i fredsplanener og prøver å få til en forhandlingsplattform mellom England og Tyskland, hvor nøytrale land byr på dette ståstedet.

– Mer oppsiktsvekkende var det at etter trekongemøtet i Stockholm, som man tenkte kunne bli begynnelsen på fred, så griper kronprinsen et nytt initiativ. Et fredsforslag underskrevet av den norske kronprinsen, hvor han tilbyr seg selv som en mulig fredsmegler for Tyskland og England som på dette tidspunkt er i krig.

Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i seilbåten 1932

Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i seilbåten 1932.

Foto: Ramm / SCANPIX

– Skillet mellom privat kongelig korrespondanse og storpolitikk på høyt nivå, kan jo av og til være vanskelig.

Forslaget møter ingen respons. I et oppfølgingsbrev erkjenner kronprins Olav at «Hitler kan man nok ikke forhandle med, derimot kunne vi kanskje snakke med Göring».

– Dette var også en tanke i tiden; at det fantes nyanser i det nazistiske politiske apparat.

– Ikke den verste

Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka i Molde 1940

Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka i Molde 1940.

Foto: Scan-Foto / Scanpix

Noe som interesserte Bomann-Larsen primært under skrivingen av boka, var hvordan Norge sto ideologisk og moralsk rustet til å møte det hitlerske verdensbilde - raselæren som skulle styre verden.

– Dette er et ømtålig punkt og det er rystende å se hvor sent dette synker inn, at Nazi-Tyskland ikke er det gamle Tyskland.

Bomann-Larsen sier at signalene kommer gang på gang blant annet gjennom jødeforfølgelse i Tyskland, de brutale angrepene på Tsjekkoslovakia, behandlingen av sivilbefolkningen, Krystallnatten, om at dette er en krig - ikke primært mellom nasjoner, men mot verdens jøder.

– Skal gjøre alt for å gjenreise Norge

Maidagene 1945 - Kronprins Olav vender hjem

Maidagen 1945 - kronprins Olav vender hjem.

Foto: NRK

I en radiotale av kronprins Olav, 17. mai 1940, sier han blant annet:

– Vi som er så lykkelig å kunne oppholde oss i den del av landet som ennu er et fritt Norge, sender mange varme tanker og hilsner til alle i de bestatte områder. For oss står dagen i dag fremdeles som et løftes og håpets dag. Vi lover hverandre i dag at det verk som fedrene skapte på Eidsvoll, det skal vi gjøre alt for å gjenreise og føre videre.

Kronprinsen snakker videre om at det er enhver nordmanns plikt å kjempe og å holde ut og ikke tape motet, og oppfordrer alle norske kvinner og menn til å bidra til å «befri vårt kjære fedreland.