NRK Meny
Normal

– Jeg klarte ikke å puste

Norges tøffeste må takle alle elementer - også det våte. Men hva er det egentlig som skjer med kroppen i kaldt vann?

I et iskaldt vann i Meråker venter nådeløse oppgaver som krever styrke, mot og svømmeferdigheter. Ei hinderløype er plassert midt ute i vannet og flere av deltakerne må få førstehjelp. Programleder Ailo Gaup og general Helge Wærøy viser ingen medlidenhet. (2:6)

Norges tøffeste

I andre episode av Norges tøffeste skal deltakerne komme seg gjennom ei hinderløype som går gjennom både land og vann.

Det var omtrent tolv grader i Langhalstjønna under konkurransen, noe Norges tøffeste-kandidatene fikk føle på kroppen.

– Trodde ikke jeg skulle komme meg opp

Lotte

Lotte sleit i vannet under hinderløypekonkurransen, og syntes også det var slitsomt å se det på TV i ettertid.

Foto: Cathrine Dillner Hagen

Alle var ikke like begeistra for oppgaven, i forkant kunne Lotte Anfinsen Haaland avsløre at hun ikke var noe særlig begeistra for kaldt vann.

– Jeg visste at vann ikke er min sterkeste side, sier hun til NRK.no.

Vi ser tydelig at Anfinsen Haaland begynner å slite i det hun skal svømme under et nett mot slutten av vannetappen.

– Jeg klarte ikke å puste, og begynte å hyperventilere. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å komme meg opp av vannet - det eneste kroppen konsentrerte seg om var å få nok oksygen, men jeg pusta bare øverst i halsen.

Koordinasjonstrøbbel

At kroppen reagerer på kaldt vann vet alle som har bada i Nord-Trøndelag. Men hva er det egentlig som skjer?

– I huden finnes det mange temperatursensorer som merker at det er kaldt. Det første som skjer er at blodårene i huden trekker seg sammen for å bevare temperaturen i de indre organene - dette er kroppen sin måte å prøve å opptre som en tørrdrakt på, forklarer Torkjel Tveita til NRK.no.

Tveita er professor i anestesi ved Universitetet i Tromsø, og har forska mye på kuldeeffekter. Han forteller at det kalde vannet stresser kroppen på en måte som fører til at hjertefrekvens, blodomløp og blodtrykk øker.

– Fysisk aktivitet bidrar til at kroppens kjernetemperatur øker. Men det tar ikke lang tid før man ikke lenger klarer å produsere mer varme enn man taper i det kalde vannet, da begynner vi å skjelve ufrivillig.

Torkjel Tveita

Tveita forklarer at blodårene i huden trekker seg sammen i møte med kaldt vann - noe som er kroppens måte å etterligne en tørrdrakt på.

Foto: Renate Alsén Øvergård / UiT

Han forklarer at det neste som skjer er koordinasjonstrøbbel - motorikken i fingre, armer og bein blir dårligere.

– Kombinasjon av utmattelse og det at nerveimpulsene lider under den lave temperaturen gjør at man rett og slett blir klumsete. Man arbeider ikke så funksjonelt som det man gjorde da temperaturen var normal.

Skummelt under 35°C

Tveita sier at det begynner å bli skummelt når kjernetemperaturen faller under 35 °C.

– Man blir hjelpeløs og klarer ikke å gjøre noe målretta. Hjernen blir også påvirka, og man kan bli apatisk.

Han forklarer at vi mennesker, i likhet med flere dyr, har en dykkerefleks. Den gjør at hjertefrekvensen avtar for å spare oksygen. Men denne refleksen kan få fatale følger hvis den inntreffer samtidig som adrenalinkicket et plutselig møte med kaldt vann fremprovoserer.

– Hvis disse to refleksene inntreffer samtidig kan hjertet stanse. Dette kan for eksempel være en årsak til plutselig død hos erfarne svømmere.

Se Norges tøffeste på NRK3 klokka 22.25