Programleder Fredrik Skavlan får i dag
språkpris. Han får den for sin «bevisstgjøring av det skandinaviske språkfellesskapet», skriver juryen.– Det er veldig hyggelig, men jeg hadde virkelig ikke regna med dette, sier prisvinneren til NRK.
Hør Anne Grosvold intervjue Fredrik Skavlan om språkprisen:
– Har dekonstruert språket
Programlederen har tidligere fått formell anerkjennelse for sin språkbruk. I 1997 mottok han
lytterpris.Juryens begrunnelse den gang var at Skavlan har et «godt sprog og en evne til å formulere seg klart og tydelig».
– Jeg tror ikke jeg ville fått den prisen i dag. Nå har jeg dekonstruert språket mitt for å få det til å fungere både i Sverige og Norge, sier Skavlan.
– Ut av studio i skam
Skavlan leda talkshowet «Først og sist» på NRK1 fra 1998 til 2007. Han gjorde så comeback som programleder på svensk fjernsyn våren 2009.
– Den første sesongen i Sverige gikk programmet kun på svensk tv. Da gikk jeg ganske langt i min svenskifisering, så jeg er glad de fleste nordmenn ikke så på, sier han.
Den svenske versjonen ble en stor suksess, og i 2009 ble han kåra til
Suksessen fortsatte med samsendinger i norsk og svensk fjernsyn, og nå samler det ukentlige talkshowet over tre millioner seere i Norge og Sverige.Men språkbruken er Skavlan likevel flau over.
– Jeg går ut av studio i skam over språkbruken. Jeg er jo glad i norsk språk. Jeg er en skrivende person, sier 44-åringen.
Hør Skavlan snakke
Kritisk Vinje
Språkprofessor
er kritisk til Skavlans språkmiks.– Å bytte ut «ikke» med «inte» er for eksempel bare tøys. «Ikke» forekommer også i svensk, og ikke en eneste svenske vil være i tvil om hva han mener med det, sier Vinje til Aftenposten.
– Svenskene har problemer med en del ord. Men hvordan Skavlan i praksis gjør dette, kan være diskutabelt, sier han videre.
Vinje har i sin blogg ved flere anledninger påpekt Skavlans blanding av svensk og norsk.
- Les:
- Les:
Spørrende gjester
Skavlan er enig i Vinjes kritikk av sin bruk av «inte», men sier han gjør det av praktiske årsaker.
– I starten fikk jeg spørsmålstegn når jeg sa «ikke» og «hvordan», og da stoppa det opp. Gjestene fikk et «blank face» og ble spørrende. Derfor begynte jeg med «inte» og «hur» istedet.
Han mener språkbruken absolutt har forbedringspotensial.
– Da Jon Skolmen nylig var gjest, hang han seg veldig opp i dette. Han lurte på hvorfor jeg sa «papper» når jeg mente «papir». Og Skolmen kan virkelig dette, så jeg har en del igjen å lære. «Svorsken» min kan bli mye bedre, sier programlederen.
– Vil ikke bli vakkert
Men kan svenskene la seg lure til å tro at Skavlans språkbruk er representativ for det norske språk? Ja, mener prisvinneren selv.
– Det morsomme er at svenskene tror nå at de kan norsk etter å ha hørt på meg, de tror nemlig at jeg snakker helt norsk. Nå begynner de å tro at de ikke trenger å tekste meg i Sverige, det er feil, sier han, og fortsetter:
– Et felles språk - det skandinaviske - vil bli et funksjonelt språk. Men det vil ikke bli vakkert.