NRK Meny
Normal

– Jeg følte meg litt motarbeidet

Gro prøvde fra dag en å bli svenn, men måtte vente helt til den syvende uken før det ble hennes tur. – Kanskje de så på meg som en trussel, sier hun.

Gro og de andre jentene i Anno

Gro (i midten) følte seg litt motarbeidet av de andre jentene hver gang ukens svenn skulle velges.

Foto: Strix / NRK

Først denne uken fikk Gro prøve seg på et svennestykke, i landskapsmaling. Men hun måtte se seg slått av Enok som ble svenn på sitt tredje forsøk, og så tapte hun turneringen, før hun ble slått ut i duellen mot Emilie.

Gro ønsket å prøve seg på glassblåsing allerede den første uken, og så bøkring uken uten. Men gang på gang ble hun nedstemt til fordel for de andre deltakerne.

– Jeg følte meg litt motarbeidet, jeg vet ikke hvorfor. Kanskje de andre jentene så på meg som en trussel, sier Gro.

(Saken fortsetter etter videoen)

Gro og Emilie var begge i sin andre duell, men Emilie trakk det lengste strået.

Gro og Emilie hadde begge vært i duell før, og seiret. Denne gangen var det Emilie som var best, og Gro måtte reise hjem fra Anno.

Husspøkelse?

Hun tror også hun hadde hatt en større sjanse om noen av deltakerne ikke hadde jukset på veien. For da Gro skulle fullføre sitt maleri denne uken, var to av malerpenslene hennes mystisk forsvunnet.

Hun tror også hun hadde hatt en større sjanse om ikke «husspøkelset», som hun kaller det, hadde tatt de viktigste penslene hennes da hun skulle fullføre maleriet sitt.

– Og jeg som opplevde at dette ærverdige huset var fullt av gode energier. Merkelig, sier hun.

De siste ukene har vært preget av noe mer anspent stemning mellom jentelaget og guttelaget. Guttene har latt være å inkludere jentene i mesterstykkene, og Enok jukset også da han tapte svennestykket i skreddersøm mot Marie.

– Jeg sa det da jeg gikk inn på Anno, at jeg elsker konkurranser, men vil at de skal være på like premisser, sier Gro.

– Holberg var sterkt til stede

Hun lot seg også fascinere av hvordan spillet utviklet seg etter hvert som deltakerne steg i gradene.

– Jeg synes også det var morsomt å ha orkesterplass til den Erasmus Montanus-vinden (teaterstykke skrevet av Ludvig Holberg, journ.anm.) som blåste i bygården, sier Gro.

– Med en gang man mester var det ikke måte på hvor sterk og god man var. Holberg var veldig sterkt til stede, og det er morsomt å se hvordan Holberg tok mennesker på kornet enten det var 1764 eller 2014. Det var spennende å oppleve.

Fantastisk eventyr

Likevel ser hun tilbake på Anno som en flott opplevelse der hun lærte enormt mye.

– Det var et fantastisk eventyr, men jeg var sliten og det var godt å komme hjem og treffe de du er glad i etter 8 uker, sier Gro.

– Jeg gikk ut av Anno med en utrolig takknemlighet for at vi har det så godt og har så mange muligheter i 2015. Du får en perspektiv på livet av å være der, sier hun.