«Petter er verdensstjerne, og jeg er en småbarnsfar»

Johan Olsson sjokkerte en hel langrennsverden med måten han knuste verdenseliten på under femmila i VM i Val di Fiemme sist søndag.

Nesten fire mil før mål rykket han fra Petter Northug og resten av det sultne kobbelet av langrensstjerner. Han klarte å holde dem unna hele resten av rennet, og tok sitt første individuelle VM-gull, 32 år gammel.

– Enorm respekt

På kveldens Skavlan forteller Olsson om fantomløpet, og han avslører at det svenske landslagsapparatet har benyttet seg av mental trener for å unngå at man ødelegger forberedelsene til rennet ved å bli provosert av Petter Northugs ertende uttalelser.

Se Skavlan i nett-TV her

– Det er vel ikke ham spesielt, men han er jo en spesiell person også som uttaler seg ofte. Det kan være vanskelig iblant å holde fokus.

– Er dere veldig ulike?, spør Fredrik Skavlan.

– Vi er utrolig ulike. Petter er verdensstjerne, og jeg er en småbarnsfar. Samtidig har vi en enorm respekt for hverandre, jeg har en enorm respekt for det han gjør i skisporet, og jeg tror han har det samme for meg. Selv om vi er totalt ulike som personer og også har totalt ulike kvaliteter som skiløpere.

Vinglete og svimmel

Olsson snakker også om hva slags smerteopplevelse det er å bli jaget over fire mil på sørpeføre.

– Rundt halve rennet, fra 25 kilometer av, begynte det å bli ekstremt tøft. For da begynte jeg nesten å bli vinglete og miste balansen. Det var nesten vanskelig å skifte spor – en ting som man vanligvis gjør på ren refleks.

– Har du høy smerteterskel?

– Som det vanlige er hos menn, er den nok veldig lav.

– Hva får deg da til å fortsette?

– Ja, det er jo de tankene man sliter med. Om man snur seg, ser man 30 skiløpere komme jagende 15-20 sekunder bak seg. Hadde jeg slappet av på tempoet i kanskje 30 sekunder, ville de vært helt oppe i ryggen på meg. Det er det jeg utsetter meg for hver dag på trening også. Disse tankene som skriker: «Gi opp!», men jeg gjør jo ikke det.

Olsson forteller også om taktikken som var lagt på forhånd - og som måtte gjennomføres om han skulle ha en sjanse til å vinne.

– Planen var på forhånd å overraske alle og gjøre noe som ikke var gjort før. Hadde jeg rykket 15 kilometer før mål, ville en stor gjeng løpere vært klare til å henge seg på. Det er ikke like mange som er klare for det når det er 38 kilometer igjen, sier Olsson.