– Når jeg snakker med dere nå, så snakker jeg på en helt annen måte enn jeg gjør med for eksempel kompisene mine. Nå har jeg «switchet». Men det er viktig å kunne gjøre for å tilpasse seg, sier Adam Ezzari.
Ta språktesten her:
19-åringen, kjent fra Skam og NRK-podkasten Andregenerasjonen, sitter med NRK og ramser opp en rekke nye ord og uttrykk som vennegjengen hans bruker.
– Nå for tiden sier jeg «lags» mye. Dette betyr penger, og stammer fra det arabiske ordet, forklarer Ezzari.
«Å lage filmer» er også et eksempel på et nytt uttrykk som er i vinden. Dette betyr at du overdriver eller lager en situasjon, forklarer podkasteren.
– Slike ord og uttrykk kan føre til språk- og forståelsesproblemer, mener språkprofessor Finn-Erik Vinje.
- Se mer om språk her:
– Det skaper en generasjonskløft
Språkforskeren omtaler dette som en generasjonskløft.
– Hadde jeg brukt disse ordene hadde det nok blitt mye latter, men det får man bare ta med et smil. Likevel burde det blitt holdt kurs og opplyst om i større grad hos eldre, for disse ordene vil til slutt gjennomsyre tilværelsen vår, sier Vinje.
På motsatt side er det flere ord unge ikke forstår så godt lenger.
GENERASJONSKLØFT: Språkforsker Finn-Erik Vinje mener det er en generasjonskløft i språket.
Foto: Margrete Konstad / NRK– Jeg var på butikken og spurte etter en støvfrakk. Ekspeditøren visste ikke hva det var, og det fikk meg til å tenke, sier Vinje.
– Støvfrakk? Hva er det?
– En vanlig, lett høstfrakk som tåler både litt regn og kulde, sier Vinje med et smil om munnen, og ramser opp ord som «eksosrype» og «knæsj» som populære ord da han var ung.
- Les også:
Se video under: Gutta i Andregenerasjonen tester om folk på gata forstår slangord de bruker.
Ser ikke problemet
Adam Ezzari blir forvirret når han blir spurt om de sistnevnte ordene.
– Knæsj..? Som i en knæsj farge? Eksosrype er vel kanskje en fin jente? Eller?
Han forstår at eldre og voksne kan bli forvirret, men han tror også at unge og voksne klarer å tilpasse seg hverandre helt fint i språkveien.
– Man er jo opptatt av at den man snakker med skal forstå det man sier. Jeg snakker ikke med kompisene mine som med sjefen eller tannlegen, sier han.
ANDREGENERASJONEN: Adam Ezzari er kjent fra podkasten «Andregenerasjonen» med kompisene Mutta, Cengiz og Simo.
Foto: NRKHar andre bekymringer
– Alle språkbrukere har et register med forskjellige ord og forskjellige måter å uttrykke seg på avhengig av hvem vi snakker med.
Språkdirektør i Språkrådet Åse Wetås, er enig med Ezzari i at hun ikke tror «generasjonskløften» er et stort problem.
IKKE BEKYMRET: Direktør i Språkrådet Åse Wetås tror ikke de nye ordene og uttrykkene er et stort problem.
Foto: Sigrid Sørumgård Botheim / NRK– Jeg tror vi er flinke til å spørre hverandre, oppklare misforståelser og forklare hverandre det man ikke skjønner. Slagord blir også ofte utslitt og erstattet, så det er ikke sånn at de påvirker språket positivt eller negativt, sier hun.
Det er derimot andre problemer de er bekymret for.
– Det vi ser på i Språkrådet er at det ikke er ungdommen som er driveren for endringer i språkutviklingen. Vi er bekymret for at det skjer gjennom den digitale hverdagen – når for eksempel arbeidsplasser må snakke mer engelsk, forklarer Wetås.
Ta språktesten her:
