Til tross for store personlige omkostninger, er det verdt det, sier Amal Aden til NRK.no.
– Det er synd at forholdene skal være slik, men jeg angrer ikke, mener hun.
– Det kan være både vanskelig og utfordrende å være bråkmaker. Men samtidig er denne kampen veldig viktig. Jeg er villig til å gå gjennom mye for at kvinner og barn skal få det bedre.
– Truslene gjør meg selvfølgelig sliten og lei innimellom, sint, for å være helt ærlig. Men når noen prøver å hindre jobben jeg gjør, blir jeg så sint at det gjør meg sterkere.
I dag lever Amal Aden (forfatterpseudonym) med politibeskyttelse, og kan ikke engang gå på kino med venner uten å melde fra til politiet først.
Kontrastfylt bakgrunn
Denne uken er Aden på Litteratursymposiet i Odda for å fortelle om sine erfaringer som forfatter og omdiskutert samfunnsdebattant. Hun har utgitt fire bøker, hvor hun har satt forhold i minoritetsmiljøer og norsk integreringspolitikk i et kritisk lys.
Å kjempe for større frihet for minoritetskvinner og -barn i Norge, er hennes fremste målsetting.
Forfatter Amal Aden har en livshistorie som ligner svært få andres:
Hun er født i 1983 i Nord-Somalia, mistet foreldrene sine før hun var to år gammel, og levde i mange år som gatebarn. Hun kom til Norge som 13-åring, da var hun mer eller mindre analfabet.
Hva tenker hun om den ytre og indre reisen som hun har gjort, allerede før fylte 30?
– Jeg føler meg langt eldre enn jeg er, fordi jeg har opplevd så mye, innrømmer hun, og legger til at hun henter mye styrke i fortiden sin fra krigstrøtte Somalia.
– Når man har levd som gatebarn, og sett voldtekt og døde mennesker, så blir det ikke så viktig hva en drosjesjåfør i Oslo måtte mene om meg.
– Drapstruslene går ikke lenger så hardt inn på meg som før. Til tider kan de være mer eller mindre underholdende, sier hun.
Aksepterer sinte tilhørere
På arrangementet i Odda gikk det relativt rolig for seg. Publikum besto stort sett av velmenende «kulturkjerringer», flere av dem kalte seg nettopp det under spørsmålsrunden, og irritasjonsnivået var ytre sett lavt. Men det er ikke alltid slik, forteller Aden.
– Tidligere har jeg opplevd kraftige reaksjoner fra salen, både fra minoriteter og majoriteter, men det er jeg forberedt på og godtar. I alle fall så lenge det inngår i en saklig diskusjon. Jeg blir jo selv sint av de emnene jeg tar opp, sier hun.
Grensen går ved vold, mener hun, vold kan ikke under noen omstendighet godtas.
Selv om hun har gått ut mot norsk integreringspolitikk, er hun ikke redd for å bli tatt til inntekt for FrPs innvandringspolitikk.
– Jeg er langt ifra noen Frp-er. Men det må gå an å finne en middelvei mellom FrPs intoleranse, og SVs snillisme, mener hun.
– Må ha gjort noe rett
I dag er hun selvstendig næringsdrivende, og jobber som tolk og rådgiver. Hun lever med sine to barn på landet et stykke utenfor Oslo.
Da hun lanserte boken «Det skal merkes at de gråter» tidligere i år, fikk hun føle noe av raseriet som bobler der ute under overflaten.
– På grunn av de mange drapstruslene ble friheten min innskrenket så til de grader at jeg lurte på om jeg skulle gi meg. Men jeg kan jo ikke gi meg nå. Ingen skal få true meg til taushet, sier hun.
Da hun noen måneder senere sto frem som lesbisk, ble ikke kontroversen mindre. Hun er i dag en av svært få muslimer som lever åpent som homofil.
– Jeg fortalte ikke om legningen min for å brette ut privatlivet mitt, men for å synliggjøre. Noen må jo være først.
Hennes femte bok som kommer neste år, handler om nettopp det, homofile minoriteter.
– Jeg gleder meg ikke nødvendigvis, fordi jeg vet at det kommer reaksjoner. Homofile minoriteter er et emne som skremmer mange enda mer enn emner jeg har tatt opp tidligere.
– Men når jeg får drapstrusler fra fundamentalister, så tenker jeg: ja, da må jeg ha gjort noe riktig i livet.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: