Hopp til innhold

– Ingen bør få offentlig støtte for å spre hat

Christian Tybring-Gjedde raser over at tre kunstnere bak teaterstykket «Ways of Seeing» får 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender. Han møter kraftig motbør fra flere kunstnere.

christian tybring-gjedde

RASER: Christian Tybring-Gjedde var en av dem som fikk bilder av huset sitt vist i teaterstykket Ways of Seeing, og har vært svært kritisk til både teaterstykket og kunstnerne. Han reagerer sterkt på at tre av kunstnerne i får stipender på til sammen 2,7 millioner de neste årene.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Det er ingen kunstnere som får støtte til å spre hat. Dette er bare en tullete ting å si, det stemmer overhodet ikke med virkeligheten.

julie rongved amundsen

Redaktør for scenekunst.no, Julie Rongved Amundsen reagerer kraftig på Tybring-Gjeddes uttalelser.

Foto: Ole Dalen / NRK

Slik reagerer Julie Rongved Amundsen, redaktør for scenekunst.no, på Christian Tybring-Gjeddes uttalelser om tildelingen av Statens kunstnerstipend.

Frp-politikeren er forferdet over at tre av kunstnerne bak «Ways of Seeing» får til sammen 2,7 millioner kroner i kunstnerstipender de neste årene.

– Ingen burde få offentlig støtte for å spre hat, intoleranse og konspirasjonsteorier. Ei heller de som skjuler budskapet gjennom kulturuttrykk.

Kunstnerne bak forestillingen er Pia Maria Roll, Sara Baban og Hanan Benammar.

I forestillingen «Ways of seeing» viste man bilder av flere politikeres hus, blant annet daværende justisminister Tor Mikkel Wara og Christian Tybring-Gjedde. Både Roll, Baban og Benammar ble siktet for krenking av privatlivets fred, men siktelsen frafalt i forrige uke.

– En politisk prioritering

Selv om Tybring-Gjedde er svært kritisk til at de tre kunstnerne får stipender, påpeker han at han er for ytringsfrihet, både innen kunsten og generelt.

– Ytringsfriheten innenfor lovens rammer er total, men den avhenger ikke av offentlige overføringer. Å sende regningen for Black Box teaters spredning av hat, intoleranse og konspirasjonsteorier til skattebetalerne er ene og alene en politisk prioritering.

Frp går i sitt partiprogram for inneværende periode inn for å redusere støtte til kunst og kultur generelt.

«Vi mener kulturlivet i større grad både kan og bør finansiere seg selv. Kulturlivet bør i større grad utvikles som egen næring», skrives det blant annet.

– Det er ingen kunstnere som får støtte til å spre hat

Rongved Amundsen er helt uenig med Tybring-Gjeddes uttalelser, og mener tvert imot at stykket viser at det fins en spredning av hets, hat og rasistisk retorikk.

– Ways of Seeing sprer heller ikke hat. Det er derimot en forestilling som problematiserer spredning av hat, og hvordan man kan avslutte det.

Rongved Amundsen mener det er kjempeviktig å gi kunstnere stabile arbeidsforhold, og påpeker hvor viktig kunstnerstipendet derfor er for at man har et kunstliv i Norge. Hun påpeker også at de ikke har fått 2,7 millioner kroner til «Ways of Seeing», men til fremtidige prosjekter.

– Det er ikke veldig mye penger når man fordeler dette over 2, 3 og 5 år. Det er snakk om cirka 260.000 kroner i året i en relativt begrenset periode. Alle som har en inntekt i Norge i dag, vet at 260.000 kroner ikke er veldig mye. Men det gir en trygghet i bunn.

Faglig kvalitet avgjør om man får stipend

Det har blitt delt ut statlige kunstnerstipender i Norge helt siden 1830-tallet. Utvalgsleder i Kulturrådet, Trude Gomnæs Ugelstad, påpeker at det er kunstneriske kriterier som ligger bak stipendtildelingen.

– Jeg var med på å godkjenne dette. Fagkomiteen har vurdert at disse kunstnerne har den faglige kvaliteten som trengs og de får stipendiene etter en kunstfaglig vurdering, sier hun til NRK.

To av de totalt tre kunstnerne som har laget forestillingen «Ways of seeing» har tidligere mottatt kunstnerstipend, Pia Maria Roll og Benammar.

– Har ikke forstått prinsippet om armlengdes avstand

Leder av Dramatikerforbundet, Monica Boracco mener Tybring-Gjedde mangler kunnskap om både kunstnernes arbeider, og om hva stipendet faktisk er.

Monica Boracco

Leder av Dramatikerforbundet, Monica Boracco, mener Tybing-Gjedde ikke har forstått kunstnerstipendet

Foto: Dramatikerforbundet

– Han viser både at han ikke vet at kunstnerne ikke er tilknyttet Black Box utover at de har vist stykket sitt der og han viser også at han ikke har forstått prinsippet om armlengdes avstand. Det er ikke en politisk prioritering hvem som skal få kunstnerstipend.

I likhet med Rongved Amundsen, påpeker hun viktigheten av kunstnerstipendet, og at det ikke er en selvfølge å skulle bli tildelt dette.

– Det er et lite nåløye å komme gjennom for å bli tildelt Statens kunstnerstipend og kun 20 % av dem som søker når opp. Dette tyder på at det må ha vært svært høy kvalitet på søknadene fra Roll, Benamar og Hanan. Mange av våre største kunstnere, døde og levende, har uttalt at det har vært og er forutsetningen for kunstnerskapet deres.

NRK har ikke lyktes å få kommentar fra hverken Pia Maria Roll, Sara Baban eller Hanan Benammar.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)