NRK Meny
Normal

– En telefonkatalog over landssvikmistenkte

Historiker Tore Pryser ble spurt om å skrive etterordet til boken som navngir 16.000 landssvikmistenkte nordmenn, men takket nei. – Det er ikke slik man publiserer historie, mener han.

Tore Pryser kritiserer landssvikerbok

TAKKET NEI: Professor Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer ville ikke skrive etterordet til «Liste nr. 1».

Foto: Gaute Zakariassen / Dag Kessel / NRK

Boken «Liste nr. 1» inneholder 16.069 navn på nordmenn som var mistenkt for landssvik under krigen.

Oversikten ble brukt som politiets interne arrestasjonsliste i dagene og ukene umiddelbart etter krigens slutt i mai 1945, og oppgir navn, adresser, fødselsdatoer og årsaken til at de mistenkte skal arresteres.

Liste over mistenkte landssvikere

Boken består i sin helhet av alfabetisk organiserte lister over nordmenn mistenkt for landssvik.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

– Det er et dokument med stor historisk verdi, og et helt unikt tidsbilde av en dramatisk tid, sier forlagssjef Finn-Jørgen Solberg i Vega forlag til NRK.

Skeptisk til utgivelse

Historiker Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer sier til NRK at han ble bedt av forlaget om å skrive etterordet til boken, men takket nei.

Årsaken var at han ikke var enig i premissene for utgivelsen.

– Jeg ble bedt om å skrive et etterord. Jeg ville ikke det, fordi dette ikke har med forskning å gjøre. Det er en ren telefonkatalog over personer som ble mistenkt for grovere arter av landssvik i mai 1945, sier Pryser.

Han forteller at listen ble satt opp og trykket i Stockholm i mai 1945, og var basert på rapporter fra norske flyktninger til Sverige, fra Rettskontoret i Stockholm, fra Rikspolitiets etterforskningskontor i London, samt fra lister over frontkjempere som hadde vært publisert under okkupasjonen.

Fant justisminister blant de mistenkte

Listen ble distribuert til lensmannskontorer over hele landet etter krigens slutt, og ble brukt i arbeidet med å pågripe landssvikmistenkte og etterforske forbrytelser knyttet til okkupasjonen.

Men informasjonen man satt på i maidagene 1945 var ikke nødvendigvis veldig etterrettelig, advarer Pryser.

Blant annet har Pryser funnet en senere norsk justisminister, Oddvar Berrefjord, på lista.

I oversikten står han oppført som født i 1918, politifullmektig på Notodden og NS-medlem. I etterkrigsårene var Berrefjord bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Skien i seks perioder, og var justisminister under Trygve Bratteli og Odvar Nordli.

Han var også en periode konstituert statsadvokat for landssviksaker.

– Det er et veldig viktig dokument, det er ingen tvil om det. Vi som forsker på okkupasjonen, har hatt veldig stor nytte av denne telefonkatalogen. Men den kan ikke stå alene, den må sjekkes mot andre kilder, sier han.

Kikkermentalitet

Finn-Jørgen Solberg

– Jeg har fått to-tre sinte telefoner i løpet av dagen. Men antallet hyggelige tilbakemeldinger fra etterkommere av dem som står i listene er langt flere, sier Finn-Jørgen Solberg i Vega Forlag.

Foto: Vega forlag

Også seniorforsker på Holocaustsenteret, Terje Emberland, er kritisk. Han mener at forlaget manøvrerer i etisk urent farvann, og advarer mot kikkermentalitet.

– Jeg synes det å publisere denne listen er problematisk. Dette er en liste over mistenkte landssvikere, ikke dømte. Her er det kreti og pleti – alt fra passive NS-medlemmer til torturister, drapsmenn og stornazister, sier Emberland.

Forlegger Finn-Jørgen Solberg mener at han og Vega forlag er på trygg grunn, både juridisk og etisk.

– Vi har selvsagt gått mange runder på dette, både etisk og juridisk. Vi mener dette dokumentet er såpass spesielt at det er viktig å få frem i lyset, sier Solberg.

Solberg sier at kritikken mot publiseringen er som forventet, men at han samtidig er overrasket over en del positive tilbakemeldinger.

– Jeg har fått to-tre sinte telefoner i løpet av dagen. Men antallet hyggelige tilbakemeldinger fra etterkommere av dem som står i listene er langt flere.

– Har dere blitt truet med rettslig etterspill?

– Nei, men det tar nok litt lengre tid før det eventuelt kommer på bordet, sier han.

Kulturstrøm

  • Anmeldelse: «Jenta i veggen»

    Den oppsiktstvekkende historien om jødiske Betzy Rosenberg som greide å holde seg skjult på Byneset ved Trondheim i flere år, er godt fortalt i ungdomsboken «Jenta i veggen», mener NRKs anmelder Anne Cathrine Straume.

  • Kvernelands Munch går til filmen

    Produksjonsselskapet Maipo har kjøpt rettighetene til å lage film av Steffen Kvernelands illustrerte roman «Vampyr». – Oslo og Munch på sitt aller mest skremmende, det kan jo ikke gå galt, sier Kverneland til NTB.

    Kvernelands vampyr
    Foto: NTB Tema
  • Anderssen fra Biri vant designpris

    Designer Torbjørn Anderssen fra Biri vant i kveld prisen for årets produkt under designindustri-konferansen Innovasjonskraft 2018. Sammen med Espen Voll vant han prisen for lenestolen Camp, som ifølge juryen "er perfekt for sosiale møteplasser".