– Det er noe som ikke stemmer når de fleste av oss bare kan navngi to afghanere, president Hamid Karzai og Taliban-leder Mullah Omar, etter at norske styrker har vært i krig i ni år i landet, sier journalist i Stavanger Aftenblad, Ingeborg Eliassen.
– For få afghanske stemmer
Eliassen har nettopp fullført sin masteroppgave om objektivitet i krigsjournalistikk. Hun mener norske medier har for tette bånd til Forsvaret i sin dekning av Afghanistan-krigen, og bruker for få afghanske stemmer.
– På hvilket annet journalistisk felt ville redaktørene akseptert et så tynt og ensidig kildenettverk? spør hun.
Støtte fra Refsdal
Eliassen får støtte fra journalist og dokumentarist Pål Refsdal, som i fjor ble holdt som gissel av Taliban under filmopptak i Afghanistan:
– Norsk journalistikk i Afghanistan er ganske mangelfull. Stort sett går man sammen med Forsvaret, eller dilter etter en minister som er på besøk.
Refsdal er enig i at norske journalister i for stor grad bruker Forsvaret som kilde.
– Hvis vi bruker den ene siden i en konflikt som kilde både for hva de gjør og for hva fienden gjør, og for hva sivilbefolkningen tenker, så får vi et galt bilde, sier han.
– Sikkerhetsproblem
– Det er svært farlig å reise som journalist på egenhånd, uten å være beskyttet av norske styrker, sier NRKs Gro Holm.
Holm har vært både utenriksredaktør og nyhetsdirektør under deler av de ni årene krigen i Afghanistan har pågått, og er nå utenrikskommentator i NRK. Men til tross for sikkerhetsproblemet skulle hun gjerne sett at hennes redaksjon hadde vært mer tilstede i Afghanistan.
– Jeg tror det er mulig å reise dit mer enn vi har gjort. Man må huske på at det også koster veldig mye penger, siden man må betale ekstra dyre forsikringer, men jeg tror allikevel at vi med fordel kunne ha omprioritert litt hjemme i redaksjonene, for å få mulighet til å dra mer ut, sier hun.