Ifølge George Lucas møter filmen «Red Tails» motstand hos distributørene fordi det kun er svarte skuespillere i de bærende rollene.
– Alle jeg har vist filmen til påstår at de ikke vet hvordan de skal markedsføre en slik film, sa Lucas til en forbauset Jon Stewart i det amerikanske tv-programmet The Daily Show den 9. januar.
– Det er ikke vanlig at så store og dyre filmer kun har svarte skuespillere med, derfor tør ingen satse på den. De mener at det ikke er et marked for filmen i utlandet, som utgjør 60 prosent av deres profit, sier Lucas videre.
Vil inspirere tenåringsgutter
Georg Lucas har jobbet med filmen i 23 år, og har selv finansiert det meste av «Red Tails», som han er medforfatter og produsent på, ifølge dr.dk. Bare stjerneregissørens navn burde få distribusjonsselskapene på kroken, men for øyeblikket strever han med å få filmen ut i verden.
– Det er en av de første «helsvarte» actionfilmene som er laget noen sinne. Jeg har laget den for å inspirere tenåringsgutter. Jeg ville vise dem at de har virkelige helter og patrioter der ute, som har hjulpet landet til å bli hva det er i dag, sier Lucas. Han forteller at om filmen går bra har han flere oppfølgere - filmer bedre enn den første - som han vil lage.
Filmen handler om den aller første afroamerikanske kamppilotstyrken under 2. verdenskrig. Selv om deres kompetanse tilsvarte hvite piloters fikk de først lov til å gå i kamp da amerikanerne ble rammet av store tap.
Historien er inspirert av en gruppe virkelige piloter, som i 2007 ble hedret med gullmedalje av daværende president, George Bush.
Få svarte skuespillere i krigsfilmer
Kritikken av filmbransjens bevisste bortvalg av svarte skuespillere i krigsfilm ble reist allerede i 2008 av instruktøren Spike Lee. Han kritiserte Clint Eastwoods dobbeltfilm «Flags of Our Fathers» og «Letters from Iwo Jima», for ikke å ha en eneste svart amerikaner på rollelisten. Filmen skildrer kampen om stillhavsøyen Iwo Jima.
Eastwood forsvarte seg den gangen med at det ikke var noen svarte amerikanere med på å reise flagget på fjellet Suribachi, som er filmens viktigste scene.