– Gratis mat vokser rett utenfor døren din

Hun finner dessuten råvarer som hun bruker til å lage såkalt supermat, proppfull av antioksidanter, utfor stuedøren. Det gjør de fleste av oss, mener hun.

– Ofte velger vi å heller gå på apoteket og kjøpe et glass med blåbærkapsler, fordi det er så mange antioksidanter i det, men vi har disse ressursene rett utenfor stuedøren, sier forfatter og helsejournalist Ellen-Beate Wollen.

– Nå er den beste tiden å sanke

– Det er nå alt spirer, og det er aller finest å plukke med seg gran- og bjørkeskudd, utbryter hun begeistret i det vi går ut på gressplenen.

Til tross for at gartneren nylig har vært her og meid ned det meste over sju centimeters høyde, er det tett med både kløver, marikåpe og ryllik mellom alle de kortklipte gresstustene.

– Se, her er dessuten nyutsprunget brennesle, sier hun i det hun får øye på en vekst som har unnslippet gressklipperen borte ved hekken.

– Den er helt super å bruke på samme måte som spinat, sier Ellen-Beate Wollen.

Hun har skrevet bok om alle de ville vekstene som vi omgir oss med, og samlet over 100 oppskrifter på både tradisjonell blåbærsaft og og moderne ting som for eksempel hvordan man lagar sunn olje av bergmynte, i boken «Gratis mat».

Boken består av tradisjonelle oppskrifter med vanlige bær som blåbær, tyttebær og krekebær. Dessuten er det oppskrifter med ingredienser som er litt sjeldnere brukt i vår matlaging, som for eksempel skvallerkål og meldestokk.

Wollen ønsker å inspirere til nye måter å bruke råvarene på.

– Det er ikke bare grønn neslesuppe. Nesle og skvallerkål kan brukes både i vårruller og indisk gryte, altså retter som er tilpasset vårt moderne liv, sier hun.

Tapper saft fra trærne

Wollen forteller at hjemme i hagen på Sunnmøre, tapper hun saft rett fra bjørketrærne. Det er nå når trærne springer ut, at saften er aller mest full av næringsstoffer.

– Jeg setter sugerør inn i noen av bjørketrærne mine i hagen, lar det stå litt, og får fylt en liter saft slik. Bare husk å tette hullet i stammen etterpå, så ikke treet blir tappet for all saften sin.

– Nå om våren er saften proppfull av mineraler og andre næringsstoffer kroppen trenger, så man kan drikke det i stedet for å kjøpe dyre energidrikker, sier hun og ler.

Selv er hun opptatt av å få i seg sunn mat, men har ikke mål om å legge om hele familiens kosthold til selvplukket mat. Den er heller ment som et tilskudd, og for å gi en god følelse.

– Det er noen planter som er vanvittig næringsrike, for eksempel mjødurt, som er en blomst som før i tiden ble brukt til å smaksette øl. Det samme gjelder groblad, som du finner langs stiene.

Gjennom historien har de ville vekstene både blitt brukt som medisin og som kosttilskudd. Dette synes Wollen godt vi kan hente fram igjen.

– Vi tror kanskje at ting som kommer fra butikken er lettere tilgjengelig, og i noen tilfeller er det riktig, men det er også veldig dyrt. Det å gå ut å plukke blåbær og fryse det ned, gjør at du kan ta det ut når du har bruk for det. Du kan bruke det i smoothies eller safte og sylte det når du har tid og lyst.

– Det står mye og venter der ute

Wollen er opptatt av at vi i Norge har en kultur der vi er opptatt av å gå på tur. I stedet for å være opptatt av å ta bilde av seg selv på nye topper, mener hun vi heller bør bruke tiden på å plukke med oss noe hjem.

– Det står veldig mange blåbær der ute og venter på at noen skal plukke dem. Når vi først har en tur-kultur, og har ressursene der ute – en fantastisk natur å sanke fra – så er det bare å bruke det. Det er godt for helsen vår. Fra jord til bord – det er ikke noe som er bedre enn det, sier hun.

Har vi glemt at det er et spiskammer ute?

– Vi bruker naturen veldig mye, men kanskje litt mye som bare et sted å trene. Hvorfor ikke stoppe og se litt rundt seg? Jeg synes det er fint om vi som er voksne kan gi det videre til våre barn. Jeg tror generasjonen før oss brukte den mye mer enn oss. Selv om vi har tidsklemma, så er vi et folk som går mye på tur. Når vi først er der ute, er det fint å ta med noe. Om det ikke blir mer enn et eneste glass med blåbærsyltetøy, så gir det en tilfredsstillelse å ha laget det.

• Les også: Stadig flere velger økologiske grønnsaker

De industriproduserte produktene kan ikke sammenlignes med det du lager selv, mener hun.

– Du har kontroll med hva du får i deg. Det er naturlig og økologisk mat. Det er ikke tilsatt noe. Hvis du skulle kjøpe et tilsvarende produkt på butikken, sparer du penger på å lage det selv.

Hvis du skal ha tak i sunn mat, trenger du ikke alltid å gå på matbutikken, apoteket eller helsekostforretningene for å kjøpe dyre blåbærkapsler eller tang i pulverform.

– Japanernes kosthold består av ti prosent tang og tare. Vi liker godt sushi i Norge også. Her bruker vi tang i pulverform, for å bruke som kosttilskudd i super-smoothie. Hvorfor ikke bare gå ned i fjæra og sanke tang og tare selv, og tørke det? Da har du ditt eget kosttilskudd. Det å slippe å betale tusen kroner for et glass tang, er fint å kunne gjøre

Er det så lett?

– Tang er kjent for å binde til seg tungmetaller. Er du i farvann med god gjennomstrømning og plantene ikke er for store, så er det ingen fare med å bruke tang. Det grønne sjø-gresset i fjæresteinene kan du vende i søt japansk ris-eddik, strø med sesamfrø, og bruke i sushien din.

Sparer penger

Er du fornøyd med å rimelig blåbærsyltetøy på butikken, stappfullt av sukker og tilsetningsstoffer, er det ikke all verdens å spare på å sylte selv. Det er kvaliteten som gjør at det er verdt det, mener hun.

– Glassene jeg bruker til syltingen er blitt såpass dyre, at det vet jeg ikke om jeg sparer så mye på. Men det jeg helt klart sparer på, er hvis jeg skulle kjøpe et tilsvarende produkt.

Det er mer som vokser ute i det fri som er spiselig enn folk gjerne tenker over. Det er heller ikke farlig å la barna boltre seg ute i gresset blant løvetenner og karse, som er de vekstene det florerer mest av ute for tiden.

– Da jeg var liten, prøvde vi å tygge og smake på alt mulig, og ingen av oss tok skade. Du trenger ikke si at barna kan ete alt som er grønt, men si hva de kan spise og ikke. Start med blåbær. Jeg tror ikke man skal være så veldig redd.

Likevel bør man vise varsomhet. Det er med planter som med sopp, at noen sorter er til forveksling like, slik som plantene i skjermfamilien.

– Du skal ikke plukke noe du er usikker på hva er. Lær deg om det. Ikke plukk i veikanten hvor det er forurensning eller på åkrer som er sprøytet.

Er du, eller har du mistanke om allergi, bør du heller ikke starte med å hive i deg en stor salat som du har plukket fra gresset eller langs en skogssti.

– Surgress, for eksempel inneholder oksalsyre, og det skal man ikke ha i store mengder, men det å bruke i en liten salat er ikke farlig, sier Ellen-Beate Wollen.

• Hør også: Ellen-Beate Wollen om sanking på Sunnmøre og i Spania (Sendt i Nitimen 30.04.2014)