Gibson, med base i Nashville i USA, har laget gitarer siden 1894 og har for mange vært selve begrepet på amerikansk kultur. Alle har hatt bilder av en gitarhelt med en «Gibson Les Paul» eller en «SG» på veggen.
Den ikoniske gitarprodusenten investerte for noen år siden 135 millioner dollar i elektronikkgiganten Philips i Nederland. Dette viste seg å være mindre lønnsomt og produsenten står nå igjen med en gjeld på 500 millioner dollar, som tilsvarer nærmere fire milliarder norske kroner.
Selskapet har derfor sett seg nødt til å søke om konkursbeskyttelse.
Varslet katastrofe
I en gitarbutikk i Oslo sentrum sitter en skikkelig gitarnerd – Arne Kr. Hast. Veggene er dekket av gamle og nye gitarer, noen er nye, selv om de ser gamle ut. Kopier av berømte modeller, med hakk og slitt lakk, er populære. Og ganske dyre.
Og apropos dyre: Den mest legendariske modellen, «Gibson Les Paul Standard» fra 1959, går i dag for 50.000 dollar for slitne eksemplarer og opp til en million dollar for Peter Greens og Gary Moores berømte «Holy Grail». 1958 og 1960-modellene er ikke så gode og så dyre. Hvorfor?
Gitarnerdene kaller det et mysterium.
For Hast og de andre som jobber i gitaristenes godtebutikk kommer ikke meldingene om Gibsons finansielle krise som noen overraskelse.
– Vi i bransjen har ventet på dette i flere år. Gibson har ikke maktet å tilpasse seg endringer i musikkindustrien, selv om de har tjent penger på gitarproduksjonen. Men de pengene og mere til har de tapt på å kjøpe opp selskaper som lager lydutstyr til forbrukermarkedet, sier han.
Selskapene de kjøpte viste seg ikke å være de mest teknologisk innovative. Gitarheltene i Gibson var ingen finanshelter.
Ikke konkurs
Gibson har bedt myndighetene i USA om konkursbeskyttelse. Selskapet er ikke konkurs, slik mange nyhetsmedier melder i dag. «Chapter 11» i amerikansk konkurslovgiving innebærer beskyttelse mot at kreditorene slår et selskap konkurs i en periode mens det jobbes med reorganisering og refinansiering.
I gitargodtebutikken til Arne Kr. Hast er det ingen panikk. Det er godt med Gibson på veggene og han regner med «business as usual».
– Jeg har tro på at Gibson klarer å reorganisere og refinansiere slik at de kan fortsette med det de kan – lage gitarer. Men de må skjerpe seg, de kan ikke flyte evig på gammel storhet. De har prøvd seg på noen modeller med litt for mye nytt teknologisk tull. Det kan japanerne bedre, sier han.
Legendarisk
Heller ikke gitarvirtuosen Jarle Bernhoft er grepet av panikk. Han er innom butikken med barnevogn i et gitarnerd-ærend.
– Alle har et forhold til Gibson. Det er vakre og legendariske instrumenter. Selv har jeg et par stykker og bruker dem når jeg vil ha lyd med spesiell fylde, sier han.