– For vanskelig å ta opp metoo-saker

Nesten ingen saker om seksuell trakassering havner i retten. Likestillingsombudet mener terskelen er for høy. Regjeringen lover å ta grep.

Claus Jervell

ØNSKER BEDRE TILBUD: Fagdirektør Claus Jervell i Likestillings- og diskrimineringsombudet mener vi trenger et organ utenfor retten som kan behandle saker om seksuell trakassering.

Foto: Christine Brown Vollan / LDO

#Metoo-kampanjen har fått flere til å varsle om seksuell trakassering på arbeidsplassen. Likestillingsombudet har fulle kurs der arbeidsgivere lærer om lovverket, og hvordan de bør håndtere trakasseringssaker.

Men hva skjer om arbeidsgiver ikke tar dette på alvor, eller der en ansatt føler seg urettmessig behandlet? Da må saken tas til retten. Den terskelen er altfor høy, mener Likestillingsombudet som ønsker et lavterskeltilbud.

– Når det gjelder saker om diskriminering og trakassering kan Likestillings- og diskrimineringsnemnda gjøre en vurdering av om loven er brutt. Denne muligheten har man ikke hatt for saker om seksuell trakassering. Lovgiver mente at slike saker var så alvorlig at det måtte tas for retten, forklarer fagdirektør Claus Jervell i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

NRK har sett på noen av de få sakene som har kommet for retten. Du kan teste deg selv her, og se om du klarer å tippe hvordan saken endte.

– Går ut over rettssikkerheten

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ønsket at nemnda også kan behandle saker om seksuell trakassering.

– Ombudet har ønsket det fordi vi mener det er få som tør å ta sakene videre til retten. Konsekvensen av at sakene må behandles i retten, er at sakene ikke har kommet opp, og at det har ført til dårligere rettssikkerhet, sier Jervell.

Nå lover regjeringen handling. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «bidra aktivt i arbeidet mot seksuell trakassering». Videre heter det at regjeringen vil «styrke Arbeidstilsynets innsats og utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering.»

Om lavterskeltilbudet blir slik LDO ønsker, er for tidlig å si. Men Jervell påpeker at diskrimineringsnemnda er noe som allerede eksisterer i dag.

– Nemnda vil kunne si om det har foregått seksuell trakassering, men reaksjonen, om vedkommende skal få en advarsel eller sies opp, må bedriften bestemme, sier Jervell.

NHO-leder Kristin Skogen Lund forteller om en gang hun ble utsatt for seksuell trakassering, da hun var ung i næringslivet.

OPPLEVDE SEKSUELL TRAKASSERING: NHO-sjef Kristin Skogen Lund forteller programleder Ole Torp om hvordan hun som ung kvinne i næringslivet opplevde at en sjef utsatte henne for en ubehagelig opplevelse under en middag. Ifølge Lund var det verste at ingen andre grep inn.

NHO: Best med eksternt organ

Da NHO-sjef Kristin Skogen Lund var gjest i programmet «Torp», fortalte hun om egne opplevelser med seksuell trakassering. Hun erkjente at det kan være vanskelig å ta opp saker internt i en bedrift.

– Det kan være veldig lurt å ha alternativer hvis det er sjefen som er problemet. Da har man flere muligheter. Det kan være et verneombud, det kan være en ansattrepresentant, det kan være bedriftslegen, der man har det. Det kan også være et styremedlem. Det er flere måter å innrette alternativer for varsling på, sa Lund i programmet «Torp».

Hun sier flere større bedrifter har ordning utenfor bedriften, såkalte «compliance»-funksjoner.

– Det er folk som er ansatt for å sørge for at alle lover og regler i bedriften følges, på alle områder. Det er vanlig at disse rapporterer rett til styret, eller til en revisjonskomité i et styre. Men det er klart at for en veldig liten bedrift, så er ikke det så enkelt å ha denne typen organer eksternt, erkjenner Lund.

Hun sier Telenor og Statoil er bedrifter som har slike organer utenfor bedriften.

– De som har ressurser til det, bør absolutt ha det, sa Lund.

Kristin Skogen Lund på Torp

VAR REDD: NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier hun opplevde seksuell trakassering flere ganger da hun var ung. Hun sa fra til forskjellige sjefer, men ba om at det ikke ble gjort noe, fordi hun var redd for represalier. – Jeg ser i ettertid at jeg burde ha gjort noe med det, sier Kristin Skogen Lund.

Når kan kollegaen din få sparken? Test deg selv her

Kulturstrøm

  • Utelivsbransjen vil ha dato for åpning

    Utelivsbransjen er skuffet etter at regjeringen heller ikke i dag kom med en dato for det siste steget i gjenåpningsplanen av Norge.

    Utelivet må fortsatt forholde seg til avstandsregler, hvor mange gjester de kan ha og kortere åpningstider.

    – Vi forventet lettelser og en dato å forholde oss til. Det er ekstremt lite forståelse for denne bransjen her. Smittevernkravene vi har nå tilhører fortiden, sier Jon Terje Johnsen, daglig leder for restauranten og konsertstedet Foyn i Tønsberg.

    Også ved Ibsenhuset i Skien hadde de håpet på lettelser. Der har de regelen om en meter avstand og maksimalt halvfulle saler.

    – Alle andre aktører i samfunnet er gang. Vi håper sårt at vi også får dato for åpning, sier Helle Kasin hos Ibsenhuset.

    Helseminister Bent Høie sier en konkret dato er for risikabelt å gi fordi korona-dataene kan endre seg fortløpende.

    Ibsenhuset i Skien
    Foto: Richard Aune / NRK
  • Aschehougprisen til Karin Haugane

    Aschehougprisen for 2021 tildeles lyrikeren Karin Haugane (71). Prisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Haugane debuterte i 1989 med diktsamlingen «Rester av glemsel». Hun er også oversetter, og har blant annet oversatt Arthur Rimbaud til norsk.