Hopp til innhold

– Det gis ut for mye skandinavisk krim

Den britiske forleggeren som oppdaget Stieg Larsson advarer skandinavisk krim mot seg selv. – Det gis ut for mange bøker. Det ødelegger for kvaliteten, sier Christopher MacLehose.

Lahlum, Egeland, Nesbø

– Det er mange flere skandinaviske krimforfattere enn det pleide å være, og da er det uunngåelig at kvaliteten totalt sett vil reduseres. Lesere og bokhandlere vil snart se til andre markeder, sier den britiske forleggeren Christopher MacLehose. Tom Egeland (midten) og Jo Nesbø (til høyre) er to norske krimforfattere med suksess i utlandet. Tre av Hans Olav Lahlums (til venstre) bøker lanseres i Storbritannia til sommeren.

Foto: Fredrik Varfjell/Morten Holm/Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Skandinavisk krim har blitt en skattet eksportartikkel etter suksessen til forfattere som Jo Nesbø og Stieg Larsson.

Den britiske forleggeren Christopher MacLehose, som oppdaget Larsson, mener suksessen nå er på hell på grunn av altfor mange utgivelser.

Christopher MacLehose

– Jeg har en følelse av at en enorm mengde skandinavisk krim har blitt utgitt de siste fem årene bare på grunn av statusen og oppmerksomheten merkevaren skandinavisk krim har fått, sier den britiske forleggeren Christopher MacLehose.

Foto: Bokprogrammet / Skjermdump

– Skandinavisk krim er en sjanger som har tatt verden med storm de siste ti årene. Den vil ikke være like dominant i tida framover, sier han til NRK.

– For lett å bli publisert

Den store mengden skandinaviske krimbøker på markedet går nemlig utover kvaliteten på både teksten og historien, mener MacLehose.

– Jeg har en følelse av at en enorm mengde skandinavisk krim har blitt utgitt og oversatt de siste fem årene bare på grunn av statusen og oppmerksomheten merkevaren skandinavisk krim har fått, sier den britiske forleggeren.

MacLehose, som driver forlaget MacLehose Press, tror det har blitt for lett å bli publisert og oversatt hvis man skriver litteratur som havner i sjangeren skandinavisk krim.

– Kanskje noen bøker også oversettes og redigeres for raskt. Noen av bøkene som publiseres er i hvert fall ikke så originale og interessante som for eksempel bøkene til Arnaldur Indriðason, Karin Fossum, Henning Mankell eller Stieg Larsson, sier han.

Norsk forlag: – Jo flere bøker, jo bedre

I disse dager arrangeres Krimfestivalen i Oslo. Her får et krimfrelst publikum sjansen til å møte aktørene som har gjort norsk krim til en populær sjanger.

Hans Olav Lahlum var blant forfatterne som i går kveld møtte leserne sine under arrangementet. Til sommeren lanseres tre av Lahlums krimbøker i Storbritannia.

– Egeland og Nesbø har blitt en døråpner for oss andre. Det er et vekselssumspill hvor interessen for krim i Norge og utlandet kan gå opp og ned. Jeg må bare skrive best mulig bøker og håpe på det beste for utlandet, sier han.

Anne Fløtaker

– Den store bredden skaper toppene, sier Cappelen Damm-forlegger Anne Fløtaker.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Margit Walsø

– Det er stor etterspørsel etter norsk krim i utlandet, sier NORLA-direktør Margit Walsø. 70 forlag fikk støtte til å oversette norsk krim i 2013.

Foto: Christian Elgvin

Lahlums forlegger i Cappelen Damm, Anne Fløtaker, tror leserne der ute fortsatt vil ha norsk krim – og at kvantitet ikke ødelegger for kvalitet.

– Jeg tror at jo flere bøker, jo bedre. Det er klart alle ikke er like gode, slik vil det alltid være. Men det er den store bredden som skaper toppene, sier hun.

70 forlag fikk oversetterstøtte

NORLA er statens informasjonskontor for norsk litteratur i utlandet. De siste tre årene er antallet krimbøker som har fått oversetterstøtte til engelsk og andre språk herfra mer enn doblet.

70 internasjonale forlag fikk støtte fra NORLA i fjor, opplyser direktør Margit Walsø.

– Vår tildeling av støtte er basert på etterspørselen fra utlandet. Når et forlag i et annet land har valgt ei bok og kjøpt rettighetene, kan forlaget søke oversetterstøtte. Det er stor etterspørsel etter krim, sier hun.

Bøkene som får støtte fra NORLA er gjenstand for kvalitetskontroll i et faglig råd. Walsø påpeker også at krim faktisk får noe mindre støtte enn andre sjangre.

– Leserne vil se til Italia og Frankrike

Britiske Christopher MacLehose tror hans hjemlige marked etter hvert vil snu seg til Frankrike og Italia for krim som er mindre kald og sort i stil og innhold.

– De beste skandinaviske forfatterne er fortsatt utmerkede i faget. Men det er mange flere nå enn det pleide å være, og da er det uunngåelig at kvaliteten totalt sett reduseres og lesere og bokhandlere ser til andre markeder, sier han og legger til:

– Fransk og italiensk krim er ikke så forferdelig voldelig som skandinavisk kan være, med mishandling av barn og kvinner... det kan være sjokkerende.

– Ditt forlag MacLehose Press gir ut mange italienske og franske krimromaner. Du har ikke bare en skjult agenda her?

– Nei, mine lesere leser bøker fra alle mulige land. Og det er en forleggerers jobb å dra rundt og lete etter for eksempel den ungarske Stieg Larsson, avslutter MacLehose.

NORLAS Margit Walsø tror den norske bølgen vil rulle videre, selv om antallet bøker som gis ut er større enn for noen år tilbake.

– Jeg tror suksessen i utlandet kan vare veldig lenge, og jeg har stor tro på at det kan bli enda bedre. For den norske litteraturen er veldig god, sier hun.

LES OGSÅ:

I 2012 hadde Bokprogrammet spesialsending om nordisk krims suksess. Se sendingen, hvor blant annet Christopher MacLehose blir intervjuet:

Tidsskriftet The New Yorker hadde nylig en vitsetegning på trykk. En krimforfatter leverer sitt nye manus til redaktøren, som sier: "Supert! Men kan du gjøre den svensk?" Hva skyldes denne umettelige lengselen etter krim fra våre kalde, mørke og melankolske land? Finnes det fellestrekk? Vi snakker med en britisk forlegger og møter to av de nye som har seilt opp i teten i løpet av de siste årene, svenske Lars Kepler og danske Jussi Adler-Olsen. Programleder er Siss Vik. (5:14)

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK