NRK Meny
Normal

– Folk vil ha slektstreet sitt på bestilling

Slektsforskning er i vinden, men i motsetning til på TV, må du gjøre jobben selv.

 Folk fra "Slekt og data" i Oslo byarkiv for å hjelpe folk med slektsforskningen sin

Slektsforskning er blitt populært. Men dersom du tror du kan gå til Riksarkivet og få en ferdig mappe om familietreet, tar du grundig feil.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Jeg har hørt det fra dem som jobber i digitalarkivet at de ofte får telefoner fra folk som ønsker seg slektstreet sitt, som vil ha det på bestilling, men det er jo ikke noe offentlig sektor gjør, forteller Mari Arnekleiv Bækkelund fra Riksarkivet.

Hun er en av dem som har gravd frem store deler av historiene til menneskene vi møter i NRKs TV-serie «Hvem tror du at du er?». Serien hvor vi følger åtte kjente ansikt som har valgt å gjøre et dypdykk i slektstreet, har over 900.000 seere.

Hvem tror du at du er?

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland skammer seg over at han vet så lite om farfarens innsats som krigsseiler. I sesong fire av NRKs TV-serie «Hvem tror du at du er?» får han noen svar.

Foto: Monster AS / Monster AS

I serien får deltagerne hver sin mappe med opplysninger, men i virkeligheten må denne jobben gjøres på egen hånd.

– Det er ikke sånn at vi leverer ut ferdige slektstrær eller har en sånn samlemappe på hver enkelt person, forteller hun.

Frivillige hjelpere

For dem som vil gjøre et dypdykk, venter mange timers arbeid og mye lesing. Det vet Else Edvinsen Granum i Slekt og Data – en frivillig organisasjon for slektsforskere – alt om. Hun bruker nemlig mesteparten av fritiden sin på å hjelpe andre med nettopp dette.

Nå jobber hun med å hjelpe Janne Johanne Andresen med å finne ut mer om bestemorens historie.

– Du må ha litt trening i å lese det forskjellige, forteller Andresen.

Da er Granum god å ha. Hun er hektet på arbeidet og har god trening i å lese håndskrevne bøker og andre vanskelige tilgjengelige kilder.

Hva er det som gjør at du syns det er så spennende?

– Jeg vet ikke, det er vel kanskje letingen, detektivarbeidet. Jeg tror det er det. Og når du da lykkes med å finne noe, særlig det som er vanskelig å finne, så er den sånn aha-opplevelse, forteller Granum.

Gleden er å finne det selv

Mari Arnekleiv Bækkelund fra Riksarkivet tror imidlertid at det ikke ville blitt det samme dersom folk fikk en ferdig mappe utlevert.

– Jeg tror det vill vært utrolig kjedelig, for da får du ikke gleden av å lete det frem selv, sier hun.

Og tilbake hos Andresen og Granum er de et par skritt nærmere familiegåten.

– Ja det bør være en sjanse for å finne det, men det krever litt arbeid. Litt lesing av håndskrevne bøker, sier Granum.

– Er du redd for å finne noe du ikke har lyst til å finne?

– Nei det er ikke noe man kan noe for – det som har vært. Kanskje ikke så lett hvis man finner folk som har drept hverandre og sånn, men det har ikke vært noe av det ennå, ler Andresen.