– Fascinerende mange gir ut bøker

– Da vi etablerte oss var det for å bli et krimforlag, men det var først da vi begynte å tilspisse profilen vår mer inn mot fantasy og science fiction at hjulene virkelig begynte å rulle, sier Pål Stokka, som driver Vendetta forlag sammen med Thomas Ingebrigtsen Lem.

– Med sci-fi og fantasy kan vi plukke fra øverste hylle, mer eller mindre totalt uten konkurranse fra andre forlag. Ikke bare er det veldig gøy, men det har vist seg å gi gevinst, fortsetter han.

– En god dose flaks og litt hardt arbeid

Vendetta er et av de norske småforlagene som har vokst de siste årene. Det ble startet i 2009 og har doblet omsetningen år for år.

Blant forlagets 15-20 årlige utgivelser finner man internasjonale suksesser som George R. R. Martins En sang om is og ild og Neil Gaimans Amerikanske guder.

Hverken Stokka eller Lem hadde bakgrunn som forleggere. Lem har tidligere jobbet i musikkbransjen og Stokka med journalistikk. Stokka ser på det som en fordel.

– Hvorvidt det er mange «etablerte sannheter» i bransjen, skal jeg ikke spekulere for mye i, men vi har nok kommet godt ut av det ved å tenke litt annerledes.

De fikk også god drahjelp fra andre i bokbransjen.

– Vi har hatt mange gode hjelpere, og som forlag i oppstartfasen var det mange bokhandlere som ga oss en sjanse. Med en god dose flaks og litt hardt arbeid senere, har vi vokst, sier Stokka.

Lav terskel for å gi ut bøker i Norge

I 2011 undersøkte en forskningsgruppe, ledet av professor Tore Slaatta ved Universitetet i Oslo, forlagssituasjonen i Norge og småforlagenes rolle i bransjen.

Undersøkelsen, som var bestilt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), viste blant annet at småforlag står for omtrent 37 prosent av de totale utgivelsene mellom 2006 og 2010. Dette inkluderer såkalte «store småforlag» som Oktober og Kagge.

Forskerne fant også ut at det var registrert over 13 000 foretak i den norske ISBN-basen per januar 2011. Basen gir oversikt over alle registrerte potensielle og reelle forlag i Norge siden 1971.

• Les hele rapporten: Størrelse, strukturer og styrkeforhold i norsk forlagsbransje

– Terskelen for å utgi bøker i Norge er ekstremt lav, men slik er det i nesten alle land: Det er fascinerende mange som gir ut bøker, sier Slaatta.

En av tendensene i forlagsbransjen er at store forlag ser etter mindre forlag å kjøpe opp, ifølge professoren.

– Det har vært en oppkjøpsbølge, dog ikke i like stor grad som internasjonalt. Et interessant eksempel på dette er forlagshuset Vigmostad & Bjørke. De har klart å etablere seg i den øvre delen av forlagsbransjen ved å kjøpe opp andre småforlag og la dem leve videre med eget navn og egen profil.

Posisjonerer seg ofte i nisjer

I NFFs småforlagsundersøkelse blir det påpekt at mange forlag som har gjort seg bemerket i Norge, hadde under 20 utgivelser i løpet av fem år. MARGbok og Heinesen er to forlag som i perioden 2006-2010 havner under denne kategorien.

Tromsø-baserte MARGbok har blant annet stått bak debattboken Sokrates & sjøpungen. Flukten fra kunnskapen av forskningsjournalist Bjørn Vassnes.

Heinesen satser på kjente navn som Tove Jansson, Kerstin Ekman og Josefine Klougart, i tillegg til prisbelønte designere som Stian Hole og Aud Gloppen.

Det hjelper på synligheten dersom forlaget drives av profilerte personer. I 2010 stiftet suksessforfatter Karl Ove Knausgård for eksempel forlaget Pelikanen sammen med Yngve Knausgård og Asbjørn Jensen.

Den digitale utviklingen har gjort det enklere å gi ut bøker, og mange har etter hvert begynt å gjøre seg synlige i nye plattformer. I Norge har man allerede eksempler på helelektroniske forlag, som Post og Propell .

– Småforlag posisjonerer seg ofte i nisjer, som for eksempel religion, livssyn, hobby, lokalhistorie, et cetera. Det er noe man ser mye av i den norske forlagsbransjen, sier Slaatta.

Noen småforlag lykkes godt nettopp fordi de spesialiserer seg, mens de store forlagene kan bli for allmenne og for store, forklarer han.

– Et lite forlag kan fremstå som troverdig innenfor en nisje. De har nærhet til sitt marked og ikke minst nærhet til forfatterne, noe som kanskje savnes i de store forlagene. Å ha profilerte personer enten i redaksjonen eller i forfatterstallen, kan også være nyttig i konkurranse mot de mer etablerte aktørene.

– Mange småforlag drives dessuten som deltidsgeskjeft og er avhengige av folk som er villige til å stå på for å fremme en spesiell type litteratur. Det er mye idealisme i dette segmentet.

Slaatta påpeker at det ofte er de mellomstore forlagene som sliter mest.

– De har alle de kostnadene som de store forlagene har, uten stordriftsfordelene. Det kan også være vanskelig for dem å holde på de store forfatterne, som etter hvert velger å gå over til mer etablerte konkurrenter. Det kan derfor være vanskelig for småforlag å «ta spranget». De må gå den tunge veien og bli mellomstore forlag før de eventuelt blir store.

• Les også: Josefine Klougart er Danmarks nye litterære stjerne
• Les også: Dømmer du boken etter omslaget?

– Vi har gått på noen smeller

MARGbok, Pelikanen og Heinesen er alle medlemmer av Den norske Forleggerforening. Et overordnet krav er at forlaget må ha minst én utgivelse i året.

Foreningen har et eget utvalg for småforlag, der kriteriet for å være med er at forlaget har en omsetning på under 20 millioner kroner.

Pål Stokkas Vendetta forlag har valgt å ikke melde seg inn.

– Vi har ikke et spesielt stort ønske om å stå på barrikadene når det raser som verst rundt bok-Norge. Det er ingen tvil om at vi er et forlag som kanskje i litt for stor grad dyrker outsider-rollen, en rolle det er fryktelig lett å påta seg i et forlagsklima som kan oppleves som å være dominert av svært få aktører. Med ny boklov i horisonten, blir det selvsagt en ny vurdering av situasjonen.

– Vi har vel kanskje en litt naiv oppfatning til det hele fremdeles, og hadde det vært noe som het Frie Forlag, hadde vi nok heller vurdert medlemskap der i stedet.

• Les også: Ble lei av de etablerte forlagene – startet sitt eget

Stokka innrømmer at de har «gått på noen smeller» i løpet av forlagets foreløpig korte liv.

– Vi startet med store ideer, en smule hybris og innså kjapt at her måtte vi posisjonere oss på en litt annen måte enn tidligere planlagt.

Han mener det er vanskelig å overleve som lite forlag i Norge.

– Utfordringene som et lite forlag slutter aldri å melde seg, men det er det som gjør jobben så spennende. Av og til kan vi føle oss som en outsider som kaster småstein, andre ganger koser vi oss i varmen i det gode selskap. Og vi trives godt i begge roller.

Nå er målet å stabilisere seg som et mindre mellomstort forlag, og satse på «sunn vekst» fremover.

– Vi er redd for voksesmerter, legger han til.

Lesetips!

NRKs litteraturredaksjon anbefaler disse bøkene fra småforlag:

• Imperium av Christian Kracht , oversatt av Sverre Dahl (Pelikanen)
• Alice av Judith Hermann, oversatt av Sverre Dahl (Pelikanen)
• Air Mail, Tomas Tranströmer/Robert Bly , oversatt av Bjørn Alex Herrman (Flamme)
• Yarden: En fortelling av Kristian Lundberg (Flamme)
• Flink pike av Gillian Flynn, oversatt av Stian Omland (Font)
• Om pust, av Kurt Johannessen (eget forlag)
• Support our troops av Sarah Salameh (Manifest)
• Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky, oversatt av Per Qvale (Press)