– Fantasyforfattere er de som har minst fantasi

• Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
• Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kolerud, som sitter i det litterære råd i foreningen Norske Barne- og Ungdomsforfattere (NBU), var med på å gjennomgå en stor del av ungdomslitteraturen som ble gitt ut i Norge i fjor, deriblant fantasybøker.

Forutsigbare og kjedelige

Han sier at det er påfallende hvor lite kreative mange norske fantasyforfattere har blitt.

– Det er problemer både med handlingen, språket og persontegningen. Det virker som om alle fantasyforfattere følger en oppskrift nesten automatisk, sier Kolerud.

• Hør studiosamtale fra Bok i P2: Hva er egentlig fantasy?
• Les også: Ungjenter fengslet av Twilight-romantikk

I en kommentar på NBUs nettside tidligere i år, skrev han at «storparten av fantasybøkene som kom ut i fjor, ser ut til å inngå i ein dugnad for å halde liv i alle klisjéane våre».

– Jeg synes at det er kjedelig å lese disse bøkene når vi vet hva som skjer på neste side. Det blir for forutsigbart. Jeg har lyst til å bli overrasket og ikke hele tiden gå på den opptråkkede stien.

Handling er ett av elementene som han mener ikke holder mål i mye av fantasylitteraturen som har kommet ut de siste årene. Kolerud er selv forfatter, og har fått en rekke priser for sine barne- og ungdomsbøker.

– Man finner fremdeles en god del trollmenn, hekser og hærfolk, for eksempel, og alle skal overmannes av en fjorten år gammel helt. Det blir ofte kamp om amuletter, ringer og usynlighetsbelter, og det er en altfor tydelig grense mellom det gode og det onde, forklarer han.

– Klarer ikke å beskrive desperasjon uten å skrive «desperat»

Han kritiserer også språket fantasyforfattere bruker, som han mener er «nesten verre enn de klisjéfylte handlingene».

– I disse bøkene ser vi mye av det vi kaller masete eller støyende ord, det vil si ord som insisterer på at noe er spennende og dramatisk, men som egentlig er tomme, sier Kolerud.

– Fantasyforfatterne våre i dag klarer ikke å skrive om desperasjon uten å bruke ordet «desperat».

Er det noe du mener fantasyforfattere er flinke til?

– De er flinke til å holde seg til den røde tråden og på å bygge opp fortellingene sine klassisk riktig. Men det blir ofte for riktig, i og med at det blir såpass forutsigbart, svarer Kolerud.

• Les også: Lærer bort kunsten å ljuge

Han understreker likevel at ansvaret for å sørge for at mer originale fantasyfortellinger blir utgitt ikke bare ligger hos forfatterne:

– Det er til syvende og sist forlagene som lar disse bøkene slippe gjennom.

– Like strenge krav

Fredrik Bjerke Strand, redaktør i Cappelen Damm, er ikke enig med Kolerud. Han mener at forlaget stiller like strenge krav til fantasy som all annen litteratur de utgir.

– Fantasy er en sjanger med svært dedikerte lesere, som har en hel del forventninger til hva en historie skal inneholde, sier han.

Han påpeker også at de språklige valgene som er gjort varierer veldig fra forfatter til forfatter og fra bok til bok.

– Man velger språket utfra hva man vil fortelle, hvordan historien er utformet, hvem man skriver for og så videre. Og det finnes flere forfattere som bevisst leker med sjangeren og klisjeene, sier redaktøren.

– Gode eksempler på dette er Mari Moen Holsves Halvgudene, og Silje Fretheims Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie fra 2008.

Si din mening!

Synes du også at fantasyforfattere er de som har minst fantasi? Har du tips om gode fantasybøker?

Legg igjen en kommentar nederst i saken, diskutér saken på Facebook eller bruk #fantasybok på Twitter.