Hopp til innhold

– Fantasyforfattere er de som har minst fantasi

– Fantasybøker burde merkes med klisjéinnhold, akkurat som fettinnhold i matvarer, sier forfatter Arnfinn Kolerud, som undrer seg over hvorfor fantasyforfattere ikke er mer fantasifulle.

Arnfinn Kolerud

Forfatter Arnfinn Kolerud i NBUs litterære råd synes de fleste av fjorårets fantasybøker mangler originalitet.

Foto: Jo Carlson/Samlaget

  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kolerud, som sitter i det litterære råd i foreningen Norske Barne- og Ungdomsforfattere (NBU), var med på å gjennomgå en stor del av ungdomslitteraturen som ble gitt ut i Norge i fjor, deriblant fantasybøker.

Forutsigbare og kjedelige

Han sier at det er påfallende hvor lite kreative mange norske fantasyforfattere har blitt.

– Det er problemer både med handlingen, språket og persontegningen. Det virker som om alle fantasyforfattere følger en oppskrift nesten automatisk, sier Kolerud.

I en kommentar på NBUs nettside tidligere i år, skrev han at «storparten av fantasybøkene som kom ut i fjor, ser ut til å inngå i ein dugnad for å halde liv i alle klisjéane våre».

– Jeg synes at det er kjedelig å lese disse bøkene når vi vet hva som skjer på neste side. Det blir for forutsigbart. Jeg har lyst til å bli overrasket og ikke hele tiden gå på den opptråkkede stien.

Fantasybøker

Heine T. Bakkeids «Vampyrjegeren» og Sigbjørn Mostues «Den siste magiker» er to av fjorårets fantasyutgivelser som holder høyt nivå, mener Kolerud.

Foto: Cappelen Damm/Aschehoug

Handling er ett av elementene som han mener ikke holder mål i mye av fantasylitteraturen som har kommet ut de siste årene. Kolerud er selv forfatter, og har fått en rekke priser for sine barne- og ungdomsbøker.

– Man finner fremdeles en god del trollmenn, hekser og hærfolk, for eksempel, og alle skal overmannes av en fjorten år gammel helt. Det blir ofte kamp om amuletter, ringer og usynlighetsbelter, og det er en altfor tydelig grense mellom det gode og det onde, forklarer han.

– Klarer ikke å beskrive desperasjon uten å skrive «desperat»

Han kritiserer også språket fantasyforfattere bruker, som han mener er «nesten verre enn de klisjéfylte handlingene».

– I disse bøkene ser vi mye av det vi kaller masete eller støyende ord, det vil si ord som insisterer på at noe er spennende og dramatisk, men som egentlig er tomme, sier Kolerud.

– Fantasyforfatterne våre i dag klarer ikke å skrive om desperasjon uten å bruke ordet «desperat».

Er det noe du mener fantasyforfattere er flinke til?

– De er flinke til å holde seg til den røde tråden og på å bygge opp fortellingene sine klassisk riktig. Men det blir ofte for riktig, i og med at det blir såpass forutsigbart, svarer Kolerud.

Han understreker likevel at ansvaret for å sørge for at mer originale fantasyfortellinger blir utgitt ikke bare ligger hos forfatterne:

– Det er til syvende og sist forlagene som lar disse bøkene slippe gjennom.

– Like strenge krav

Fredrik Bjerke Strand

Fredrik Bjerke Strand.

Foto: privat

Fredrik Bjerke Strand, redaktør i Cappelen Damm, er ikke enig med Kolerud. Han mener at forlaget stiller like strenge krav til fantasy som all annen litteratur de utgir.

– Fantasy er en sjanger med svært dedikerte lesere, som har en hel del forventninger til hva en historie skal inneholde, sier han.

Han påpeker også at de språklige valgene som er gjort varierer veldig fra forfatter til forfatter og fra bok til bok.

– Man velger språket utfra hva man vil fortelle, hvordan historien er utformet, hvem man skriver for og så videre. Og det finnes flere forfattere som bevisst leker med sjangeren og klisjeene, sier redaktøren.

– Gode eksempler på dette er Mari Moen Holsves Halvgudene, og Silje Fretheims Tilfeldigvis: Arial Footlights forhistorie fra 2008.

Si din mening!

Synes du også at fantasyforfattere er de som har minst fantasi? Har du tips om gode fantasybøker?

Legg igjen en kommentar nederst i saken, diskutér saken på Facebook eller bruk #fantasybok på Twitter.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober