Regjeringens ekspertutvalg om kommunestrukturen ønsker å redusere antall kommuner i Norge fra 428 til rundt 100. Den mener også at en kommune bør ha minst 15.000 innbyggere for å ha livets rett.
Noregs mållag mener dette vil ødelegge for nynorskens kår.
– Vi er redde for at de små nynorskkommunene blir slukt av de store bokmålskommunene. Det har vi erfaring med fra forrige kommunesammenslåing, som førte til tilbakegang for nynorsken i de områdene det gjaldt, sier leder Marit Aakre Tennø.
– Når nynorsken er liten, vinner bokmål
I Rogaland kan kommunen Finnøy, med 98 prosent nynorskandel og drøyt 3.000 innbyggere, ligge tynt an ved en kommunereform.
Ordfører Gro Skartveit mener nynorsken er viktig for Finnøy og frykter for dens framtid.
– Ved sammenslåing med andre kommuner tror ikke jeg at vi får en ren nynorskkommune. For når nynorsken er liten, vinner bokmål, sier hun.
– Tar du vekk nynorsken og bytter den ut med bokmål, er det noe som ikke stemmer. Nynorsk er en viktig del av kulturen, identiteten, språket og tilhørligheten vår. Så det er mye, legger hun til.
– Kartet skal ikke tegnes i Oslo
114 av landets 428 kommuner har nynorsk som offisiell målform. Norges mållag frykter at det blir langt færre av dem hvis regjeringen gjør som utvalget foreslår.
– Nynorskkommunenes skriftproduksjon betyr mye for dem som bor i disse kommunene. Det er viktig for innbyggerne å kunne se og lese språket sitt. Mindre nynorsk fører til at det blir lest og sett mindre nynorsk, og da blir det jo vanskelig å holde på nynorsken, sier Marit Aakre Tennø.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke gi noe intervju om denne saken, men statssekretær Jardar Jensen skriver følgende i en e-post til NRK.
– Det nye kommunekartet skal ikke tegnes i Oslo. Jeg har tro på at kommunene selv finner gode språkpolitiske løsninger når de gjennomfører de lokale prosessene, skriver han.
LES OGSÅ: