Hopp til innhold

Frykter for nynorsken ved færre kommuner

Kommunesammenslåing vil svekke nynorsken, frykter Norges Mållag og ordfører i Rogaland. Regjeringen vil ha færre og større kommuner i Norge.

Marit Aakre Tennø

KJEMPER FOR NYNORSKEN: Leder i nynorskorganisasjonen Noregs mållag, Marit Aakre Tennø, tror sammenslåing av kommuner vil ødelegge for nynorskens kår i Norge.

Foto: Noregs Mållag

Regjeringens ekspertutvalg om kommunestrukturen ønsker å redusere antall kommuner i Norge fra 428 til rundt 100. Den mener også at en kommune bør ha minst 15.000 innbyggere for å ha livets rett.

Noregs mållag mener dette vil ødelegge for nynorskens kår.

– Vi er redde for at de små nynorskkommunene blir slukt av de store bokmålskommunene. Det har vi erfaring med fra forrige kommunesammenslåing, som førte til tilbakegang for nynorsken i de områdene det gjaldt, sier leder Marit Aakre Tennø.

– Når nynorsken er liten, vinner bokmål

Gro Skartveit

FINNØY KAN MISTE NYNORSKEN: Kommunen i Rogaland kan ligge tynt an hvis antall kommuner skal ned til rundt 100. Da tror ordfører Gro Skartveit at nynorsken ikke lenger vil være bruksmålformen i kommunen.

Foto: Inger Johanne Stenberg

I Rogaland kan kommunen Finnøy, med 98 prosent nynorskandel og drøyt 3.000 innbyggere, ligge tynt an ved en kommunereform.

Ordfører Gro Skartveit mener nynorsken er viktig for Finnøy og frykter for dens framtid.

– Ved sammenslåing med andre kommuner tror ikke jeg at vi får en ren nynorskkommune. For når nynorsken er liten, vinner bokmål, sier hun.

– Tar du vekk nynorsken og bytter den ut med bokmål, er det noe som ikke stemmer. Nynorsk er en viktig del av kulturen, identiteten, språket og tilhørligheten vår. Så det er mye, legger hun til.

– Kartet skal ikke tegnes i Oslo

114 av landets 428 kommuner har nynorsk som offisiell målform. Norges mållag frykter at det blir langt færre av dem hvis regjeringen gjør som utvalget foreslår.

– Nynorskkommunenes skriftproduksjon betyr mye for dem som bor i disse kommunene. Det er viktig for innbyggerne å kunne se og lese språket sitt. Mindre nynorsk fører til at det blir lest og sett mindre nynorsk, og da blir det jo vanskelig å holde på nynorsken, sier Marit Aakre Tennø.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke gi noe intervju om denne saken, men statssekretær Jardar Jensen skriver følgende i en e-post til NRK.

– Det nye kommunekartet skal ikke tegnes i Oslo. Jeg har tro på at kommunene selv finner gode språkpolitiske løsninger når de gjennomfører de lokale prosessene, skriver han.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad