Vega Scene i Oslo var fylt til randen av nysgjerrige kulturaktører og presse da kulturminister Trine Skei Grande og statsminister Erna Solberg la frem den første kulturmeldingen siden 2003.
– Et rikt og variert kulturliv er et vilkår for et velfungerende demokrati, var kulturministerens viktigste budskap.
De som på forhånd ventet tydelige og konkrete prioriteringer ble nok skuffet, siden meldingen handler mer om ideologi og mål for samfunnet.
– Kulturpolitikken må bidra aktivt til at alle får like muligheter til å uttrykke seg, og til å oppleve kunst og kultur av ypperste kvalitet. På denne måten kan kulturlivet fremme toleranse og forståelse for andre mennesker og skape rom for refleksjon og innsikt om verdier og identitet, sa Grande.
Kulturmeldingen slår fast at kultursektoren skal være relevant for alle deler av samfunnet og representere befolkningen. Kulturinstitusjonene må sørge for at alle føler et eierskap til dem.
Ny økonomisk hverdag
Samtidig kommer det fram at kultursektoren må omstille seg til ulike finansieringskilder, nye forretningsmodeller og private investeringer. Grande er opptatt av at det er store muligheter for vekst i kulturfeltet, og omtalte meldingen som en «gründermelding».
Kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, mener at høyrepolitikken fortsetter med denne kulturmeldingen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixFlere bet seg merke i dette sitatet fra Grande:
– Alt vil ikke vokse inn i himmelen når vi skal leve etter det grønne skiftet, og vi må finne inntektskilder for å få til den omstillingen.
Kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, mener at kulturmeldingen framsto som en festtale som ikke var konkret på virkemidler.
– Men dessverre er meldingen konkret på at høyrepolitikken de siste fem årene fortsetter. Kunst- og kulturinstitusjonene må ha flere bein å stå på økonomisk samtidig som at alle visjoner skal følges innenfor dagens rammer uten mer tilskudd.
Kulturkommentator Terje Eidsvåg i Adresseavisen oppfatter at kulturmeldingen gir en klar pekepinn på hvordan statens økonomi utvikler seg i framtiden, og at det neppe blir noen stor vekst i kulturbudsjettene.
– Dette kan tolkes som en oppfordring til å skaffe seg flere bein å stå på, sier han.
Kulturkommentator Agnes Moxnes i NRK tror at det blir bråk av denne kulturmeldingen
«Kulturmeldingen bærer ikke bud om flere kroner til et felt som skal igjennom en temmelig radikal endring i løpet av de neste årene», skriver hun på NRK Ytring.
Audun Molde, som er førstelektor på populærmusikkstudiet på Høyskolen Kristiania, spør seg om meldingen i stor nok grad tar opp i seg at rammevilkårene for norske kunstnere skjer utenlands.
– Regionreformer er viktig for dem det gjelder, men de store avgjørelsene for inntektene til norske kunstnere tas hos Apple, Google, Amazon og Facebook.
Regionkrangel
Direktør Petter Snare ved KODE i Bergen sa før fremleggelsen at norsk kulturliv må komme ut av Oslo-tåken. Etter fremleggelsen sier han at dette er en melding som legger vekt på at kulturen skal gjøre det kulturfeltet allerede gjør hver eneste dag.
– Samtidig inneholder den ingen signaler om økte ressurser, eller en mer rettferdig fordeling av dem. Det eneste konkrete i meldingen er at staten skal ta mindre ansvar for feltet, og skyve ansvaret over på fylkene. Unntatt i Oslo. Derfor vil det største problemet med kulturpolitikken i dag bare bli forsterket i fremtiden, der alt som er i Oslo er nasjonalt og hele resten av landet og Bergen blir sett på som distriktet, sier han.
Også forbundsleder Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon savner en reell styrking av kulturlivet i regionene.
– I stedet skyver vi bare ansvaret for eksisterende tiltak nedover, der staten før har tatt sin del av ansvaret. Det foregår enormt mye godt kulturarbeid i regionene som i dag operer helt uten gode rammevilkår, som trenger en styrking. Vi er i tillegg meget bekymret for framtiden til de institusjonene som i dag er 100 prosent statlig finansiert, siden det står i meldingen at delt finansiering mellom stat og fylke nå skal være unntaket, sier Rian.
Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skryter av ambisjonene i kulturmeldingen, og mener at den framstår som en ideologisk begrunnelse for hvorfor vi har en kulturpolitikk.
– Jeg leser meldingen mest som en beskjed til folk utenfor kulturlivet om hvorfor vi trenger en kulturpolitikk. Samtidig er den lite konkret, og jeg hadde kanskje håpet at den bød på noe mer enn å henvise til framtidige utredninger som skal komme. Jeg ser ikke at det er noen vinnere eller tapere her.
