– Et langt mer privat minnested

AUF er opptatt av at vi aldri skal glemme hva som skjedde 22. juli 2011.

Minnestedet på Utøya kommer i tillegg til de nasjonale minnestedene på fastlandet og i Regjeringskvartalet. Det skal stå ferdig allerede neste år, og arkitekter og landskapsarkitekter skal konkurrere om oppdraget.

– Vi tenker mest på de som ble direkte berørt. Det er vanskeligere å ta seg over til en øy enn det er å oppsøke de nasjonale minnestedene, sier Eskil Pedersen.

– Langt mer privat

Mens de nasjonale minnestedene på Sørbråten og i Oslo skal ha en svært offentlig funksjon, skal minnestedet på Utøya være de berørtes eget, mer private sted.

– Det skal ligge over Kjærlighetsstien, på et sted som er litt tilbaketrukket, sier billedkunstner Marianne Heier.

Hun leder en tverrfaglig gruppe som skal plukke ut tre deltakere til et parallelt oppdrag. Gruppen ser spesielt etter unge aktører.

– Det skal ikke være et kunstverk, men mer en framheving av landskapet, der hver enkelt kan finne plass for sine minner. Vi tror det er det de etterlatte trenger på Utøya, sier Heier.

Det skal ikke være et sted der noen har dødd eller i nærheten av stedet der Anders Behring Breivik ble arrestert, eller andre betente steder på øya.

Møter statsrådene

Samtidig fortsetter striden om de nasjonale minnestedene. Mandag møter de ansvarlige statsrådene, kommunalminister Jan Tore Sanner og kulturminister Thorhild Widvey alle berørte parter i Hole kommune i Buskerud.

En rundspørring NRK fortok blant kommunestyremedlemmene i Hole før helgen, viste at det ikke er flertall for det nasjonale minnestedet på Sørbråten.

Lokalpolitikerne og naboene til det vedtatte minnestedet føler seg overkjørt.

– Prosessen har startet i feil ende og over hodet på oss, sier ordfører i Hole, Per R. Berger fra Høyre.

Kommunen kan stanse planene ved å stemme ned reguleringsplanen for området.

Mandagens møte er ikke det første i rekken. Tidligere har det vært et folkemøte om det omstridte minnestedet.

• Les også: Slik blir de nasjonale minnestedene