Liv Gulbrandsen forteller at hun nesten fikk utslett av den manglende litterære kvaliteten i første «After-bok».
Foto: Ole Kristian Årdal– Forfatteren skriver om klitoris, det er jo en sensasjon! Det organet pleier aldri å få plass i populærkultur, sier Liv Gulbrandsen i foreningen Leser søker bok.
– Men den litterære kvaliteten kan en se langt etter. Jeg fikk nesten utslett av å lese boken, forteller hun videre.
Over én milliard visninger på nettet
Gyldendag lanserer i disse dager den første av de fire bøkene i «After-serien».
Fenomenet «After» har på to år fått mer enn én milliard visninger på nettet etter at bit for bit av historien ble lagt ut på (se faktaboks).
På mobil-appen kan folk lese og kommentere fortellingen om 18 år gamle, jomfruelige Tessa som velger ondskapsfulle Hardin til fordel for sin trygge kjæreste.
– Treffer en nerve
Sexolog Kristin Spitznogle mener det er en enkel forklaring bak bokseriens populæritet.
Kristin Spitznogle mener «After-serien» treffer en nerve hos svært mange mennesker.
Foto: Ole Kristian Årdal– At en kvinne møter en skadet mann, og deretter prøver å reparere ham, er en gammel historie. Vi liker fortellingen om den erfarne mannen som veileder en ung jomfru gjennom seksuell oppvåking.
Selv om serien appellerer til mange, mener Liv Gulbrandsen at dette ikke trenger å være et kvalitetstegn.
– Det er mange som liker kokain og horer, men det er ikke sikkert det er bra av den grunn.
– Klitoris får være med på festen
Spitznogle er enig med Gulbrandsen om at dette ikke er veldig stor litteratur, men deler gleden over sexbeskrivelsene i serien.
– Det er bra at klitoris får være med på festen, selv om det burde ha vært en selvfølge. Den hører til i seksuelle skildringer av kvinners nytelse.
Gulbrandsen håper det snart skal være mulig for små jenter å ha den samme begeistringen for klitoris som små gutter har for penis.
– Som en venninnes seksåring sa en gang: «Hvis jeg får en hamster skal den hete Klitoris, for den skal elske å kose».
