NRK Meny
Normal

– En veldig smart forretningsidé

BI-forsker hyller unge musikkprodusenter som lager musikk til russebusser. – Lettjente penger, sier førsteamanuensis i entreprenørskap, Thomas Hoholm.

Russebussen Senses

Jentene på Russebussen «Senses» har brukt nesten 150.000 kroner på å få skreddersydd russemusikken sin.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

Tidligere i dag skrev NRK.no om russen som kaster titusenvis av kroner etter ferske musikkprodusenter som vil lage egne låter til de forskjellige russebussene.

Thomas Hoholm er ansvarlig for Handelshøyskolen BIs bachelorprogram i entreprenørskap. Han mener de unge musikkprodusentene har kommet over en gullgruve.

– Det er en veldig smart forretningsidé. Det er ikke spesielt komplisert musikk. I tillegg kan denne musikken lages med relativt enkel teknologi, sier Hoholm til NRK.no.

Hoholm mener helt klart at det er produsentene som er vinnerne i transaksjonen.

– Dette er en veldig verdifull arena for dem som vil utvikle seg som unge musikkprodusenter. Jeg synes det er mye mer betenkelig hvor mye russen faktisk vil betale.

– Hvis man vil bygge seg opp som produsent er dette lettjente penger, sier Hoholm.

– Russemusikk er bruksmusikk

For det er ikke småpenger russen bruker på å få spesialtilpasset musikken som spys ut av de gigantiske høyttalerne.

NRK har foretatt en ringerunde blant russ som har kjøpt og satset på egne sanger til russebussen sin. Den viser at russen bruker mellom 50.000 og 100.000 kroner, kun på musikken.

Noen har også flere låter, som skal passe til ulike anledninger. Hele 149 russebusser og biler i Norge er registrert med egen russemusikk på nettet.
Musikkbransjen karakteriseres ofte som en usikker bransje, men Hoholm tror denne sjangeren skiller seg ut.

– Disse unge produsentene leverer noe folk har et stort behov for. Bruksmusikk. Det er en viktig funksjon, selv om mange av oss som er veldig glad i musikk ikke synes den holder toppklasse, sier Hoholm.

En av dem som lager bruksmusikken, Andreas Haukeland, forteller at han har mer enn nok av forespørsler om å lage russemusikk.

Andreas Haukeland

Andreas Haukeland, bedre kjent under artistnavnet «Tix», er en av musikkprodusentene som lever av russemusikken.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

– I år har jeg fått over 80 henvendelser, sier Haukeland, som går under artistnavnet «Tix».

Greve: – Vi må anerkjenne nedslagsfeltet

Gunnar Greve

Musikkprodusent Gunnar Greve er klokkeklar på at det finnes et marked for russemusikken.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

Musikkprodusent Gunnar Greve, som selv har produsert russemusikk for Fana-russen i Bergen, forklarer at man ikke skal undervurdere at det finnes et marked for denne musikken.

– Jeg tror det er viktig å anerkjenne at denne musikken har et nedslagsfelt, spesielt siden den brukes så mye penger på, sier Greve til NRK.

Greve sier det finnes flere norske musikere som har begynt å lage låter i russemiljøet.

– Noen vil nok kalle dette et mørkt uglesett hjørne av musikken popmusikkbransjen. Samtidig så er det litt urettferdig. Jeg vet om en rekke veldig flinke produsenter som har laget russelåter i Norge, sier bergenseren.

Tips til russemusikere

Men finner frem synthen og datamaskinen er det et par ting man må huske på, mener Hoholm.

– Først og fremst er det viktig å forstå at man opererer innenfor en bransje som baserer seg på «word to mouth»-markedsføring. Folk må snakke om deg, sier han.

Og så er det pengene, da. Hoholm leide selv inn noen unge musikere til et arrangement for litt siden, og ble overrasket over hvor billig det var.

– Det andre som er viktig av å finne ut av er betalingsviljen. Hvor mye kan må få for arbeidet sitt. Jeg tror nok de ungdomsmusikerne jeg hyret kunne lært litt av disse russemusikerne, sier Hoholm.