NRK Meny
Normal

– En ryggmargsrefleks å være stolt over dette

Det at nordmenn er stolte over 17. mai-tradisjonen, Den Norske Turistforening og måten nasjonen reagerte på etter 22. juli, sier noe om hvilke verdier vi ønsker å identifisere oss med, sier historiker.

Den Norske Turistforening, fellestur i Sylan, påske

Den Norske Turistforening legger til rette for at norske friluftsentusiaster har både løper å gå i, stier å tråkke på og hytter å overnatte i blant norske fjell og daler. Turistforeningen ble etablert i 1868.

Foto: Trude Blåsmo/Den Norge Turistforening

I seks uker har NRK.no spurt leserne om hva dere er mest stolte over i nasjonal sammenheng, både når det gjelder enkeltpersoner og større samfunnsmessige forhold.

Blant forslagene som har gått igjen flest ganger finner vi personer som Roald Amundsen og Fridtjof Nansen, begivenheter som Alexander Rybaks Eurovision-seier i 2009, og rosetogene i kjølvannet av 22. juli-terroren.

Nett-TV: Se alle sendte episoder av Jakten på Norge

Kollektiv reaksjon

Rosetoget i Oslo 25. juli 2011

Rosetogene etter 22. juli 2011 var en kollektiv reaksjon vi har grunn til å være stolte av.

Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix

– Det er en ryggmargsrefleks i nasjonal identitet å være stolt over ting som blir oppnådd av enkeltpersoner eller fellesskapet i nasjonens navn, forteller historiker Morten Nordhagen Ottosen til NRK.no.

Han forklarer at det å bli stolt over andres oppnåelse, sier noe om hvilke verdier vil ønsker å identifisere oss med.

– Etter 22. juli så vi en sterk grad av solidaritet. Der vi kunne valgt å vise frem sinne og hevngjerrighet over det som hadde skjedd, holdt vi i stedet en fredelig markering. Det var ikke nødvendigvis en unik, norsk egenskap som så, men det er like fullt en måte å reagere kollektivt på som vi som nasjon kan være stolte av, forklarer Ottosen.

Les også: De glemske arvingene etter grunnlovens far

Nasjonalister

Fra å være en koloni sendt mellom svenske og danske kongehender i flere hundre år, har Norge i løpet av de siste to hundre årene utviklet seg til å bli et land med en sterk nasjonalitetsfølelse. Sterk nasjonalisme får ofte varsellampene til å lyse, men ifølge Ottosen er det nettopp våre felles verdier som ufarliggjør den norske rosemalingen.

– Feiringen av nasjonaldagen er noe som er ganske unikt for Norge når vi ser på hvor mange som tar del, og hva det symboliserer. Den norske 17.-mai-feiringen fremstår som ufarlig på grunn av idealene det speiler: Samhold, fellesskap og demokrati, sier historikeren.

– Det hadde fort sett skumlere ut hvis vi alle hadde marsjert i takt med våpen i hånd, legger han til.

Les også: – Hvem vil du helst ha som nabo?

Ikke alltid en festdag

17. mai i Oslo 2012

Nordmenns nasjonalbegeistring er ufarlig så lenge vi ikke marsjerer i takt, mener historiker Morten Nordhagen Ottosen.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

17. mai som en unison, nasjonal festdag er imidlertid ikke en så gammel tradisjon som mange kanskje tror. Det første offisielle barnetoget gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson, men helt frem til andre verdenskrig gikk nordmenn i mange forskjellige tog basert på politisk syn. I mellomkrigstiden var også 17. mai-feiringen i ferd med å «gå av moten», men frigjøringen 8. mai 1945 blåste nytt liv i den nærstående nasjonaldagsfeiringen.

– I tillegg forsøkte jo Nasjonal samling å kuppe 17. mai for å gjøre det til en nazistisk markering, men det ville ikke nordmennene gå med på, forteller Ottosen.

Les også: Dette var «Lapskaus Boulevard»

Stolt eller ikke?

Når det gjelder det norske velferdssamfunnet, er NRK.no-leserne uenige om hva det er «lov» å være stolte av. Flere foreslår helsevesenet, Lånekassen, og oljefondet (Statens pensjonsfond, journ.anm.), mens andre mener det er feil å være stolt av et samfunn der ikke alle har det bra.

– Forskjellige generasjoner har forskjellig oppfatning av hva som er vår kollektive identitet. Vår foreldre- og besteforeldregenerasjon har slitt mer for visse goder i samfunnet, goder vi muligens tar som en selvfølge. Ting vi kanskje ikke tenker så mye over at at vi har grunn til å være stolte av, tror historikeren.

Les også: Jens tok full regi på bryllupet

Har du en formening om hva det er ved det norske samfunnet som gjør deg mest stolt? Det kan være alt fra personer til konkrete hendelser og samfunnsstrukturer. Les tidligere forslag her, eller skriv ditt svar i kommentarfeltet under denne artikkelen.