Teksten er basert på NRK Kulturnytts intervju med Kjell Lars Berge, som er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Boka «Moren» er en veldig personlig, intens og ganske varm skildring av Wenche Behring Breiviks liv. Det er en god tekst i så måte. Den forteller om henne og om livet hennes, og den forsøker å knekke koden og å finne ut hvorfor det gikk så galt som det gikk med sønnen hennes.
I så måte har den ganske gode kvaliteter. Det er godt skrevet, medrivende og interessant å lese.
Håper folk leser den
Jeg håper folk ser forbi pressens beskrivelse av boka og leser den. Den er ganske annerledes enn det som har vært fremstilt av mange pressefolk. Boka er nemlig ikke for intimiserende, mener Kjell Lars Berge.
Foto: UiOJeg håper folk ser forbi pressens beskrivelse av boka og leser den. Den er ganske annerledes enn det som har vært fremstilt av mange pressefolk.
Boka er nemlig ikke for intimiserende.
Det som har vært skrevet om at Marit Christensen tråkker over en grense og nærmest tvinger seg inn i det aller mest private med å velte seg i personlige detaljer og seksuelle opplysninger om Wenche Behring Breivik er urimelige vurderinger av boka.
Det er heller ikke noe karakterdrap på faren til Anders Behring Breivik. Dette er en ganske grei skildring av livet Wenche Behring Breivik levde og hvor tungt det har vært for henne.
Klarte seg godt inntil 22. juli
Hvordan skulle boka ellers ha vært? Wenche Behring Breivik er en kvinne som har levd i total anonymitet. Hun har vært et privat menneske, hun har ikke gjort en katt fortred og forsøkt å overleve en tung oppvekst.
Hun har klart seg ganske godt, inntil det som skjedde – nemlig at hennes sønn viser seg å være Norges verste massemorder gjennom alle tider. En helt grusom opplevelse.
Wenche Behring Breivik har bedt om at boka blir skrevet av Marit Christensen, fordi hun identifiserte seg med Marit Christensens egne opplevelser i det forfatteren kaller å være et medieoffer
Noen diskutable kvaliteter
Det som ikke er så godt med boka – for det er noen diskutable kvaliteter ved den – er at Marit Christensen forsøker å ramme inn fortellingen til Wenche Behring Breivik med historiske og kulturelle hendelser, som kan sette Wenche Behring Breiviks liv inn i en slags ramme.
Det blir et slags «hvem?», «hva?», «hvor?», og det er ikke et spesielt godt grep. Der er Aage Storm Borchgrevinks bok om morderen Anders Behring Breiviks liv mye bedre. Den går mye mer inn i den sosiale og kulturelle bakgrunnen og det oppvekstmiljøet denne massemorderen har hatt i Oslo.
Det kan være problematisk at Wenche Behring Breivik noen uker før hun døde, forsøkte å få boka stoppet. Hadde Wenche Behring Breivik overlevd kreftbehandlingen hadde selvfølgelig ikke denne boka kommet ut.
Nå kan hun ikke stoppe boka, og advokaten driver sak for henne, men dette er ikke en bok som fremstiller Wenche Behring Breiviks liv negativt – snarere tvert imot.
Ubegripelig vondt liv
Det er en varm og omsorgsfull skildring av et veldig tøft, og nesten ubegripelig vondt liv som hun har levd. Til tross for det har hun klart seg. Hun har klart å holde fasaden, hun har klart å oppdra to barn, trodde hun, og så kom dette store sjokket.
Det er veldig interessant å lese om dette, særlig på bakgrunn av at dette livet har ført til at hun har fått et barn som har gjennomført denne grusomme handlingen.
Det norske samfunnet trenger å få vite dette. Særlig fordi det har vært så mye negativt skrevet om Wenche Behring Breivik.
Ikke minst farget av det forferdelige som er skrevet av sønnen hennes i dette manifestet, hvor han fremstiller henne som seksuelt utagerende, og så videre. Alt dette blir meget effektivt punktert i denne boka.
Gir oss ingen svar
Boka bringer oss overhodet ikke nærmere noen svar om det som skjedde 22. juli. Anders Behring Breivik fremstår mer og mer som et mysterium.
Hva er det som har skjedd med den gutten? Hvordan har det vært mulig å bli så gal som han åpenbart er? Hvorfor har denne mannen utviklet dette hatet mot Arbeiderpartiet? Det er helt ubegripelig og det er enda mer ubegripelig etter denne boka.
Det tror jeg kan være sunt å vite. At hvem som helst kan bli som ham. Det er ikke morens skyld. Det er ikke Wenche Behring Breiviks skyld.
