– Det er en del bitre menn der ute

At det er menn over 50 som hyppigst blir kastet ut av kommentarfeltene til norske medier overrasker ikke eksperter.

Arnulf Kolstad

Professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, tror mange av dem som blir kastet ut er bitre og har opplevd at de ikke fikk det livet de håpet på.

Foto: May Reppen-Gjelseth / NRK

Øyvind Solstad var ansvarlig for VGs kommentarfelt i fem år. Han sier i et intervju med NRK at det var et overveldende flertall voksne menn – menn over 50 – som ble kastet ut av kommentarfeltene i VG, sammenlignet med andre grupper mennesker.

Så mange som ni av ti av dem som ble kastet ut av kommentarfeltene tilhørte denne gruppen.

– Jeg blir ikke overrasket over å høre dette. Hverken av alder eller av kjønn, sier professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, til NRK.

– Har opplevd nederlag i livet

Når det gjelder den delen om kjønn så tror Kolstad at menn er mer aggressive og i stand til å uttrykke fiendskap og ufine ting på nettet enn hva kvinner er.

– Det er noe over menns uhøvlete væremåte som viser seg her, sier Kolstad.

– Jeg tror at det er en del bitre menn med dårlige opplevelser i livet der ute. De har opplevd nederlag i livet. Mange føler seg forbigått av dem de anser som lavere på rangstigen i vårt samfunn. Det er mer belastende for en mann å bli forbigått av andre enn det er for kvinner. Spesielt menn i denne aldersgruppen som har levd og opplevd at de ikke fikk det livet de håpet på.

Professoren sier at unge mennesker har en annen holdning til de problemene de opplever i vårt samfunn, og at eldre menn blir provosert i større grad enn yngre blir.

Kjønnsforsker: – Advart om dette i mange år

Jørgen Lorentzen

Jørgen Lorentzen mener man bør ta denne gruppen mer på alvor og tilby dem noe som gjør at livskvaliteten deres blir hevet.

Foto: NRK

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen er heller ikke overrasket over å høre hvilken gruppe som oftest blir kastet ut av kommentarfeltene til de norske mediene.

Han sier at har forsøkt å få oppmerksomhet rundt dette problemet i mange år og at han gjennom sine undersøkelser de siste 20 årene har sett at dette er en gruppe som svarer at de ikke har det så bra.

– De er mindre lykkelige enn resten av samfunnet. De er enslige, uten barn eller så er barna tatt fra dem gjennom skilsmisse og barnefordeling. De er ofte bitre og sliter med andre sosiale problemer. De sliter ofte også med helse, rus og har mer aggresjon og innelukket sinne, sier Lorentzen.

– Må ta problemet på alvor

Han kaller det en vandrende katastrofe og mener at denne gruppen menn og de problemene de sliter med ikke har blitt tatt ordentlig på alvor.

– Vi har visst i mange år at det er denne gruppen menn som står bak det meste av hetsen på nett. Man må ta dette problemet på alvor og tilby denne gruppen noe som gjør at livskvaliteten deres blir hevet, sier forskeren.

– De skaper problemer for seg selv og problemer for andre.

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB