Hopp til innhold

– Det bør bli like enkelt å sponse kulturen som idretten

Sponsorsjefene i både Telenor og Sparebankstiftelsen DNB ønsker mer likebehandling mellom kultur, idrett og humanitære formål.

Kulturminister Thorhild Widvey på filmpolitisk seminar under filmfestivalen i Haugesund mandag.

STATSBUDSJETTET: Private penger til kulturen var kulturminister Thorhild Widveys store mål da hun la frem kulturbudsjettet i fjor. I dag kommer svaret på om hun har lykkes eller ikke.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

André Støylen

LIKEBEHANDLING: André Støylen i DNB mener det bør bli mer lønnsomt å sponse kulturen.

Foto: Sverre Chr. Jarild/Lysbordet

Skatteinsentiver, eller skattefordeler for det private næringslivs gaver til kulturformål, var et av kulturminister Thorhild Widveys store mål da hun la frem kulturbudsjettet i fjor.

Klokken 10 blir det klart om hun har lykkes eller ikke.

Hvis hun skal lykkes må det bli like gunstig å sponse kulturlivet som idretten, mener administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, Norges største private kulturfinansier.

– Hvis man vil ha flere private bedrifter til å støtte kulturen, bør man se på skattesystemet, sier direktør André Støylen.

Ønsker likebehandling

Hvert år bevilger Sparebankstiftelsen 250 millioner kroner til ulike kulturformål. Støylen peker på en skjevhet i skattesystemet som gir idretten en fordel over kulturen.

– Bedrifter som sponser idrett kan få trukket fra den utgiften. Det er ikke mulig når det gjelder kultursponsing eller humanitær sponsing, sier Støylen.

– Det er et håp og et ønske fra min side om at det blir mer likebehandling mellom idrett og kultur.

Han får støtte fra Petter Svendsen, sponsorsjef i Telenor. De sponser blant annet Nobels Fredssenter, Stavanger konserthus og Trøndelag Teater, i tillegg til idretten.

– Kulturen burde vært gjort noe med for lengst. Den bør ha like fradragsmuligheter som idretten, og det synes jeg også humanitære organisasjoner bør ha, sier Svendsen.

– Håpløst å lokke frem nye aktører

Sponsorsjef Jacob Lund

KRITISK: Tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, tror ikke kulturministeren klarer å lokke frem nye aktører på grunnlag det første året med gaveforsterkningsordningen.

Foto: Johs Apold / NRK

Til nå har kulturministeren brukt andre måter å lokke privat kapital til kulturfeltet. Den såkalte gaveforsterkningsordningen innebærer at staten bidrar med ekstra penger til museer som tiltrekker seg får støtte fra private givere.

I år er det allerede kjent at ordningen vil bli utvidet, både i omfang og størrelse. Men den har fått kritikk for ikke å klare å utløse nye midler, som jo er kulturministerens mål.

– Jeg tror det er ganske håpløst å lokke frem nye aktører på grunnlag av dette, sier tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, som nå driver selskapet Sponsorconsult.

Han mener kulturministerens prosjekt har dårlige forutsetninger for å lykkes.

– Det finnes mange mennesker med veldig mange penger i Norge. Men de som vil inn i kultursektoren, med midler, tror jeg har funnet sin plass allerede, sier Lund.

Tror gavevolumet vil øke

Jens Ulltveit-Moe

BEMIDLET: Investor Jens Ulltveit-Moe er positiv til gaveforsterkningsordningen.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

En av dem er investor Jens Ulltveit-Moe.

Han mener det er et godt trekk av kulturministeren å utvide gaveforsterkningsordningen, fordi det kan motivere flere til å gi.

– Det er jo noe nytt i Norge at vi har en ganske stor gruppe velstående mennesker med en finansiell formue, og evne, til å gi gaver. Det har økt gavevolumet noe, og jeg tror det vil øke mer i kommende år. Jeg synes det er viktig at det jeg gjør utløser penger fra staten.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)