– Det er så enkelt som at han skulle ha ringt 911 med en eneste gang. Det vet alle, uavhengig av om man har helseutdanning eller ikke.
Det sa hjertespesialist Elon Steinberg da han vitnet under rettssaken mot Michael Jacksons lege, Conrad Murray.
Steinberg baserte sitt vitnemål på Murrays politiavhør, som har blitt spilt av de siste dagene.
I går fortalte Murray at det var hardt å leve med alle medieoppslagene, og at han virkelig prøvde alt han kunne for å redde superstjernen.
Det avviste hjertespesialisten tvert.
– Kunne vært i live
– Michael Jackson kunne ha vært i live hvis Conrad Murray hadde gjort jobben sin, forklarte Steinberg.
– Men her var det mange ting som ble gjort i helt feil rekkefølge. Det verste er at legen prioriterte å ringe Jacksons assistent i stedet for å ta kontakt med ambulansepersonell. Her mistet de ekstremt viktige minutter.
– Men det tar også tid å ringe 911, sa Conrad Murrays forsvarer.
– Ikke lengre tid enn det tar å ringe sikkerhetsfolkene, som Murray prioriterte å kontakte, svarte hjertespesialisten.
Han er også overrasket over hvor lite Murray visste om pasienten sin.
– Hver eneste dag undersøker jeg pasientene mine. Jeg snakker med dem, og jeg lytter på kroppene deres. Så skriver jeg det ned, for at alle skal kunne se hva som har blitt gjort. Heller ikke her har Murray fulgt opp, hevdet Steinberg.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Som å forlate en baby på kjøkkenbenken
Klokken 10.40 på formiddagen 25. juni 2009 fikk Jackson en sprøyte med 25 milligram propofol – et legemiddel som han ifølge Murray hadde tatt hver natt i to måneder.
– Jeg satt en stund og fulgte med ham for å se at alt gikk bra. Så måtte jeg gå en tur på do, og forlot rommet. Da jeg kom tilbake etter bare et par minutter, så jeg til min store skrekk at han ikke pustet, har Murray tidligere forklart.
Til det hadde hjertespesialisten et enkelt svar:
– Jeg har aldri hørt noen bruke propofol mot søvnløshet. Dessuten forlater man aldri en pasient etter å ha gitt ham propofol. Aldri! Det er som å legge et spedbarn på kjøkkenbenken for så å forlate rommet. Man gjør det rett og slett ikke.