Hopp til innhold

– Conrad Murray gjorde ikke nok

Conrad Murray får alt annet en gode skussmål fra hjertespesialist. – Michael Jackson hadde vært i live dersom legen hadde gjort jobben sin, sier han.

US-ENTERTAINMENT-MUSIC-JACKSON-TRIAL -

Dr. Elon Steinberg vitnet i rettssaken mot Michael Jacksons lege onsdag.

Foto: ROBYN BECK / Afp

– Det er så enkelt som at han skulle ha ringt 911 med en eneste gang. Det vet alle, uavhengig av om man har helseutdanning eller ikke.

Det sa hjertespesialist Elon Steinberg da han vitnet under rettssaken mot Michael Jacksons lege, Conrad Murray.

Steinberg baserte sitt vitnemål på Murrays politiavhør, som har blitt spilt av de siste dagene.

I går fortalte Murray at det var hardt å leve med alle medieoppslagene, og at han virkelig prøvde alt han kunne for å redde superstjernen.

Det avviste hjertespesialisten tvert.

Dr. Conrad Murray

Conrad Murray lytter til sin egen forsvarers utspørring.

Foto: POOL / Reuters

– Kunne vært i live

– Michael Jackson kunne ha vært i live hvis Conrad Murray hadde gjort jobben sin, forklarte Steinberg.

– Men her var det mange ting som ble gjort i helt feil rekkefølge. Det verste er at legen prioriterte å ringe Jacksons assistent i stedet for å ta kontakt med ambulansepersonell. Her mistet de ekstremt viktige minutter.

– Men det tar også tid å ringe 911, sa Conrad Murrays forsvarer.

– Ikke lengre tid enn det tar å ringe sikkerhetsfolkene, som Murray prioriterte å kontakte, svarte hjertespesialisten.

Han er også overrasket over hvor lite Murray visste om pasienten sin.

– Hver eneste dag undersøker jeg pasientene mine. Jeg snakker med dem, og jeg lytter på kroppene deres. Så skriver jeg det ned, for at alle skal kunne se hva som har blitt gjort. Heller ikke her har Murray fulgt opp, hevdet Steinberg.

– Som å forlate en baby på kjøkkenbenken

Klokken 10.40 på formiddagen 25. juni 2009 fikk Jackson en sprøyte med 25 milligram propofol – et legemiddel som han ifølge Murray hadde tatt hver natt i to måneder.

– Jeg satt en stund og fulgte med ham for å se at alt gikk bra. Så måtte jeg gå en tur på do, og forlot rommet. Da jeg kom tilbake etter bare et par minutter, så jeg til min store skrekk at han ikke pustet, har Murray tidligere forklart.

Til det hadde hjertespesialisten et enkelt svar:

– Jeg har aldri hørt noen bruke propofol mot søvnløshet. Dessuten forlater man aldri en pasient etter å ha gitt ham propofol. Aldri! Det er som å legge et spedbarn på kjøkkenbenken for så å forlate rommet. Man gjør det rett og slett ikke.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober