– Disse tekstene burde ha stått i skolebøkene

I den ferske Lesebok for jenter. Frå Homer til The Hunger Games, har Aareskjold samlet tolv tekster som hun mener burde ha stått i skolebøkene.

– Jeg var vikar i videregående skole for noen år siden og så da på lesebøkene og historiebøkene som de bruker. Det var påfallende hvordan man sensurerer vekk alle tekstene der jenter og unge kvinner hevder seg og beholder de tekstene der de opptrer som offer, sier forfatteren.

– Ikke rart at guttene blir forvirret

Boken består av tolv tekster. Hver av dem utgjør et eget kapittel, som også knyttes til en menneskelig egenskap, som handlekraft, identitet, selvrealisering, lojalitet, ære og makt.

Som tittelen gjør tydelig, spenner tekstene fra antikken til vår tid. Felles for disse, er at de har sterke og driftige jenter som hovedpersoner. De fleste forfatterne er også kvinner, blant andre norske Dikken Zwilgmeyer og Sigrid Undset og kinesisk-norske He Dong, så vel som Anna Komnena, Margareta av Navarra og, selvsagt, The Hunger Games-forfatter Suzanne Collins.

– Jeg synes at ungdom har krav på å kjenne kulturarven sin. Både jenter og gutter har krav på å vite at mange av de tekstene som de blir presentert for og som handler om jenter, er et forsøk på å skape en enkjønnet verden for middelaldrende menn, forklarer Aareskjold.

– Det er ikke rart at guttene blir forvirret av de jentene de ser rundt seg når de har blitt lært opp at jentene ikke skal være være sånn; at de skal være umælende ofre – for det er det de er i lærebøkene.

– Klassikere som Arne Garborg, Alexander Kielland og Amalie Skram skaper inntrykk av en generell hjelpeløshet hos kvinnene på 1800-tallet som stemmer dårlig med den faktiske historien. Moderne forfattere som Sofi Oksanen, Gunnhild Øyehaug og Ingrid Z. Aanestad skriver om jenter med enda mindre evne til å påvirka sitt eget liv.

– Hva er det som er spesielt med akkurat de tolv tekstene du har valgt?

– Jeg tok de som jeg likte best. De betyr rett og slett noe for meg personlig, fordi jeg tilfeldigvis har lest dem og blitt hengende ved dem.

Reagerte på statsministerens nyttårstale

Aareskjold forteller at hun hadde tenkt lenge på at hun ville skrive denne boken. Men det var daværende statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale ved inngangen av 2013, som ga prosjektet vind i seilene.

– 2013 var jubileumsåret for stemmerett for kvinner, og der sto Stoltenberg og fortalte at kvinnene i 1913 endelig hadde fått lov til å være med og bestemme, som om det var noe nytt. Jeg ser på det at kvinner fikk stemmerett som en nødvendig tilpasning til et samfunn som var blitt mye mer politisert.

– De aller fleste kvinnene levde på landsbygda, og der har de forvaltet en veldig viktig del av økonomien. Man kunne ikke drive en gård med bare en mann; man måtte ha en kone der og hun var minst like viktig som mannen.

Fascinert av gamle tekster

Aareskjold har alltid vært fascinert av gamle tekster, og har blant annet skrevet boken Valkyrjesong. Vikingtida i spenn frå Bysants til Island og Odyssevs reiser stadig heimover.

I Lesebok for jenter har hun selv tilrettelagt tekstene for moderne lesere ved å korte dem ned og gjøre språket enklere.

– Foreldrene mine var veldig flinke til å fortelle eventyr, særlig far. Moren min kjøpte et stort verk som heter «Familieboka». Det var der jeg leste om Odyseen, og det var så fascinerende.

– Hvis dette er en lesebok for jenter, hva skal jentene få ut av å lese denne boken?

– Jeg håper at hun skal ha det kjekt mens hun leser den; at hun skal kjenne seg igjen i kongsdatteren Navsikaa, som er hovedperson i den første fortellingen; hun som finner Odyssevs og får ham på beina igjen. Hun er en nydelig skikkelse, som snakker og forteller om det hun føler. Jeg synes det er fint å se hvordan en ung jente i gamle dager føler de samme tingene som en jente i vår tid.

Aareskjold mener at mange av de gamle fortellingene som har blitt stående for ettertiden, viser jenter som blir skjermet og passet på, og som lever med strenge regler.

Navsikaa kommer fra en privilegert og ressurssterk familie. Hun har en liten leilighet for seg selv, og en fostermor som lager mat for henne, og foreldrene gir henne en god del frihet.

– Navsikaa har veldig få begrensninger. Det at hun vil vaske klær og ha ansvar for det, ser ut til å være noe hun har funnet på selv, fordi da får hun en mer voksen rolle. Det er ikke snakk om at noen andre pålegger henne det, sier forfatteren.

– Det er bra å se den friheten hun har; at hun kan reise av gårde med tjenestejenta si og en vogn med muldyr. Faren mistenker nok at det er noe med henne og at hun ikke bare vil vaske klær, men hun får lov til å dra allikevel. Og det er Navsikaa som bestemmer hvem hun vil gifte seg med. Problemet her er at Odyssevs er gift fra før, ikke at foreldrene vil nekte henne å være sammen med den hun vil ha.

– Mye dyrking av gamle menn i Ringenes Herre

Suzanne Collins' The Hunger Games fra 2008 (på norsk, Dødslekene), har blitt en av vår tids mest kjente ungdomsromaner – ikke minst etter at boken ble filmatisert i 2012 med den unge og populære skuespilleren Jennifer Lawrence i hovedrollen som 16 år gamle Katniss Everdeen.

– Jeg var i en skoleklasse i høst for å snakke litt om denne boka her, og jeg spurte om de visste noe om Homer. Det var bare én gutt som stakk opp hånda. Men så spurte jeg om The Hunger Games og alle nikket. Det synes jeg er flott. I senere år har vi fått en stor felles litteratur som ungdom leser, og bøkene blir bare bedre og bedre, sier Aareskjold.

Hun har ikke mye til overs for fantasyklassikeren Ringenes Herre, som hun mener er for patriarkalsk og tradisjonell («dyrking av gamle menn», som hun beskriver det), men synes at bøker som The Hunger Games-trilogien er et skritt i riktig retning.

– Du har sterke jenter og du har sterke gutter, i stedet for en polarisering. Katniss har to venner som hun elsker på forskjellige måter. Det er ikke sånn at hun må velge mellom den gode og den onde eller den sexy og den snille. Ingen av dem er et dårlig valg, og ingen av dem har noe problem med at hun er fryktelig tøff og skyter med pil og bue og kan ting som de ikke kan.

– Så hele den polariseringen mellom det mannlige og det kvinnelige, den er lagt død i The Hunger Games, sier forfatteren.

– Ikke de fortellingene som vi hele tiden får tredd over hodet

– Er det et slags kvinnelig ideal som trer frem i boken din, når man har lest om kvinner som har alle disse gode egenskapene?

– Ja, og det er først og fremst «Se til at du greier deg»! svarer forfatteren uten å nøle.

– Hva med kvinner som ikke klarer å motstå fristelser, som ikke er sterke eller lojale, for eksempel? Er det ikke bra å lese om dem også?

– Klart det, men det får vi tredd over hodet hele tiden. Dette er de andre fortellingene, om de kvinnene som har vilje og selvoppholdelsesdrift.

– Er dette et dannelsesprosjekt eller et oppdragelsesprosjekt?

– Det er jo en lesebok, men det er en bok som du også kan lese bare for ren fornøyelse. Jeg skriver «lesebok» litt i hermetegn. Jeg vil veldig gjerne at jenter skal ha glede av det, men den passer selvfølgelig også for gutter, menn, eller hvem som helst, egentlig.

– Jeg har inntrykk av at mange yngre menn nå for tiden blir sjokkert når de oppdager at kvinnene de er sammen med, har sin egen vilje. Det virker som om det er en sterk forventning om at kvinner skal ofre seg, være mødre og så videre.

– Mener du virkelig at det fortsatt er slik?

– Ja, det er veldig sterkt nå for tiden.

– Så du tenker at dette nesten kunne fungere som en lesebok for gutter, om jenter?

– Ja, og den neste boken jeg planlegger nå, den heter «Biologi for mannfolk».