Hopp til innhold

– Alle må få gratis web-tilgang

Mannen som oppfant World Wide Web, Sir Tim Berners-Lee, mener Internett er i ferd med å øke forskjellene i verden. Nå vil han gi alle tilgang.

Sir Tim Berners-Lee

Oppfinneren av World Wide Web, Sir Tim Berners-Lee, er i Norge i forbindelse med Oslo Innovation Week.

Foto: Marius Helge Larsen / NRK

– Ja, Internett har brutt ned nasjonale barrierer. Men samtidig ser folk ut til å kommunisere mest med folk i samme landsby i stedet for med folk på andre siden av verden. Vi ser strømninger av nasjonalisme, og at språkbarrierer lett kan forsterke fiendebilder, sier Berners-Lee.

Mannen som fant opp World Wide Web er Norge i forbindelse med Oslo Innovation Week.

Sir Tim Berners-Lee er blitt hyllet verden over for å ha sparket i gang internettrevolusjonen.

Han er fornøyd med utviklingen vi har sett de siste årene, men legger ikke skjul på at nettverket han skapte for over 20 år siden også har bidratt i negativ forstand.

– Nettet er blitt et kraftig våpen for kriminelle og terrorister. Og det at folk kan kommunisere på tvers av landegrensene bidrar ikke nødvendigvis til mer vennskap, påpeker Berners-Lee.

De fleste mangler nett

Tim Berners-Lee

I sommar opptrådte Sir Tim Berners-Lee under åpningsseremonien til OL i London. – Jeg har ennå ikke forstått hvilken innflytelse world wide web har hatt på verden, sier han.

Foto: SAEED KHAN / Afp

I det store og det hele er han imidlertid optimistisk for hva Internett kan brukes til, og mener flest mulig må få ta del i den digitale revolusjonen.

Det er akkurat på dette punktet at Berners-Lee opplever at skillene i verden er blitt tydeligst.

For mens norske nettbrukere får stadig kraftigere linjer og streamer video i HD-kvalitet, er flertallet ikke på nett i det hele tatt.

– Det er fortsatt sånn at 70 prosent av verdens befolkning ikke er på web, sier han.

Videostreaming

Natt til onsdag ble den nettbaserte videotjenesten Netflix lansert i Norge. Den er en av flere tjenester som streamer høykvalitets video, og om få år kan mesteparten av TV-trafikken være flyttet til Internett.

Det har fått mange til å spørre seg om nettets infrastruktur er beredt til å takle trafikkøkningen, og om vi vil se økte betalingsmurer for overføring av store datamengder.

– Nettet kommer ikke til å kollapse. I verste fall vil folk bare oppleve at hastigheten går ned i små perioder, sier Berners-Lee.

Han er med andre ord ikke bekymret for utviklingen, og mener heller at utfordringen ligger i å fordele tilgangen på flere mennesker.

– Prisene på internettilkobling faller hele tiden. Når vi nå streamer HD-video, er det med flere millioner ganger raskere hastighet enn til å begynne med. Bare tenk hvor billig det er å gi folk tilgang til et minimum av en internettlinje, sier Berners-Lee.

– Alle må med

Det var mens han jobbet i CERN på 80-tallet at Berners-Lee kom opp med prosjektet World Wide Web (WWW), en standard for hvordan datamaskiner verden over kan kommunisere over Internett.

Han utviklet verdens første nettleser, og 6. august 1991 sørget han for at verdens første nettside gikk online.

Nettsiden inneholdt informasjon om WWW-prosjektet og hadde adressen: http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html.

– Da jeg utviklet World Wide Web var jeg aldri så arrogant at jeg kunne si at alle bør være på Internett, sier han.

Tim Berners-Lee

I over 20 år har Sir Tim Berners Lee jobbet med World Wide Web, etter at han utviklet det i 1989. Her fra 1998.

Foto: AP / ap

Vil dele båndbredden

Men i løpet av få år spredde systemet seg til hele verden, og plutselig hadde nettet trengt inn i hverdagen til svært mange av oss.

I 1995 lanserte NRK sine første nettsider, og i 2011 hadde 92 prosent av den norske befolkningen tilgang til Internett.

– Bare tenk på hvor privilegerte Internett gjør oss. Vi kan google ting, sjekke Wikipedia og sjekke prisinformasjon. Barn kan bruke det i skolearbeidet, og det er ekstremt nyttig i næringslivet.

– Derfor kan jeg nå si at alle bør være på world wide web, sier Berners-Lee.

WWW-oppfinneren mener at vi som er på nett har en plikt å hjelpe flere til å ta del i den digitale revolusjonen. Vi må rett og slett dele båndbredden.

– Slik det er i dag vokser gapet. Vi må jobbe for å gjøre Internett tilgjengelig over hele verden. Det trenger ikke være snakk om veldig stor båndbredde, men bare litt til alle. Vi burde gi det bort gratis, sier han.

Les horribles cernettes

Her ser du det første bildet som ble lastet opp på internett av Sir Tim Berners-Lee i 1992.

Foto: Silvano de Gennaro

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.