– Ja, Internett har brutt ned nasjonale barrierer. Men samtidig ser folk ut til å kommunisere mest med folk i samme landsby i stedet for med folk på andre siden av verden. Vi ser strømninger av nasjonalisme, og at språkbarrierer lett kan forsterke fiendebilder, sier Berners-Lee.
Mannen som fant opp World Wide Web er Norge i forbindelse med Oslo Innovation Week.
Sir Tim Berners-Lee er blitt hyllet verden over for å ha sparket i gang internettrevolusjonen.
Han er fornøyd med utviklingen vi har sett de siste årene, men legger ikke skjul på at nettverket han skapte for over 20 år siden også har bidratt i negativ forstand.
– Nettet er blitt et kraftig våpen for kriminelle og terrorister. Og det at folk kan kommunisere på tvers av landegrensene bidrar ikke nødvendigvis til mer vennskap, påpeker Berners-Lee.
De fleste mangler nett
I det store og det hele er han imidlertid optimistisk for hva Internett kan brukes til, og mener flest mulig må få ta del i den digitale revolusjonen.
Det er akkurat på dette punktet at Berners-Lee opplever at skillene i verden er blitt tydeligst.
For mens norske nettbrukere får stadig kraftigere linjer og streamer video i HD-kvalitet, er flertallet ikke på nett i det hele tatt.
– Det er fortsatt sånn at 70 prosent av verdens befolkning ikke er på web, sier han.
Videostreaming
Natt til onsdag ble den nettbaserte videotjenesten Netflix lansert i Norge. Den er en av flere tjenester som streamer høykvalitets video, og om få år kan mesteparten av TV-trafikken være flyttet til Internett.
- Les også:
Det har fått mange til å spørre seg om nettets infrastruktur er beredt til å takle trafikkøkningen, og om vi vil se økte betalingsmurer for overføring av store datamengder.
– Nettet kommer ikke til å kollapse. I verste fall vil folk bare oppleve at hastigheten går ned i små perioder, sier Berners-Lee.
Han er med andre ord ikke bekymret for utviklingen, og mener heller at utfordringen ligger i å fordele tilgangen på flere mennesker.
– Prisene på internettilkobling faller hele tiden. Når vi nå streamer HD-video, er det med flere millioner ganger raskere hastighet enn til å begynne med. Bare tenk hvor billig det er å gi folk tilgang til et minimum av en internettlinje, sier Berners-Lee.
– Alle må med
Det var mens han jobbet i CERN på 80-tallet at Berners-Lee kom opp med prosjektet World Wide Web (WWW), en standard for hvordan datamaskiner verden over kan kommunisere over Internett.
- Les også:
Han utviklet verdens første nettleser, og 6. august 1991 sørget han for at verdens første nettside gikk online.
Nettsiden inneholdt informasjon om WWW-prosjektet og hadde adressen: http://info.cern.ch/hypertext/WWW/TheProject.html.
– Da jeg utviklet World Wide Web var jeg aldri så arrogant at jeg kunne si at alle bør være på Internett, sier han.
Vil dele båndbredden
Men i løpet av få år spredde systemet seg til hele verden, og plutselig hadde nettet trengt inn i hverdagen til svært mange av oss.
I 1995 lanserte NRK sine første nettsider, og i 2011 hadde 92 prosent av den norske befolkningen tilgang til Internett.
– Bare tenk på hvor privilegerte Internett gjør oss. Vi kan google ting, sjekke Wikipedia og sjekke prisinformasjon. Barn kan bruke det i skolearbeidet, og det er ekstremt nyttig i næringslivet.
– Derfor kan jeg nå si at alle bør være på world wide web, sier Berners-Lee.
WWW-oppfinneren mener at vi som er på nett har en plikt å hjelpe flere til å ta del i den digitale revolusjonen. Vi må rett og slett dele båndbredden.
– Slik det er i dag vokser gapet. Vi må jobbe for å gjøre Internett tilgjengelig over hele verden. Det trenger ikke være snakk om veldig stor båndbredde, men bare litt til alle. Vi burde gi det bort gratis, sier han.
- Les også:
- Les også:
- Les også: