Hopp til innhold

– 9 av 10 som kastes ut av kommentarfeltene er menn over 50

– Det er ikke de unge som trenger opplæring og oppfølging på nett og i sosiale medier. Det er de voksne, sier Øyvind Solstad.

Øyvind Solstad var ansvarlig for VGs kommentarfelt

Øyvind Solstad var ansvarlig for VGs kommentarfelt i fem år, men jobber nå i Hurtigruten. Han sier at det var et overveldende flertall voksne menn som ble kastet ut av kommentarfeltene i VG, sammenlignet med andre grupper mennesker. Foto: Eirik Solheim/NRK

Foto: Privat

Solstad har hatt ansvaret for kommentarfeltene i Norges største nettavis, VG, de siste fem årene.

I dag kom tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som viser at seks av ti nordmenn deltar i Facebook-diskusjoner hver måned.

Resten av de spurte forteller at de unngår debatten fordi tonen er for tøff.

Les saken: – Tonen i nettdebatten er et demokratisk problem

– Kunne vært foreldrene til jenter på min alder

Annsofi Pettersen

Artist Annsofi Pettersen forteller at hun ble overrasket da hun la merke til hvem som skjulte seg bak navnene i kommentarfeltene.

Foto: Privat

Artist Annsofi Pettersen leste de første negative kommentarene om seg selv da hun var 15 år gammel. Da hadde hun gjort seg bemerket i sangkonkurransene «Det norske korslaget» og «X Factor» på TV2.

– Jeg fikk drapstrusler fra folk som skulle ta meg, og jeg ble livredd, forteller hun til NRK.

Følelsen ble verre da hun fant ut hvem som skjulte seg bak de stygge kommentarene.

– Jeg trodde først at det var jenter på min egen alder som var sjalu og at kommentarene bunnet i det. Men da jeg begynte å gjøre litt mer research på hvem som skjulte seg bak navnene så var det jo folk som kunne være foreldre til jenter på min alder.

– Menn over 50

Øyvind Solstad, som har hatt ansvaret for VGs kommentarfelt de siste fem årene, kjenner seg igjen i det Pettersen forteller.

– Ut av de som ytret seg så stygt at de faktisk ble utestengt vil jeg tippe at minst 9 av 10 var menn over 50 år.

Han forteller at mange voksne menn raser i kommentarfeltene, spesielt over innvandring og unge kvinner i maktposisjoner.

Les også: – Det er en del bitre menn der ute

– Jeg tror det er flere grunner til dette. At man blir eldre, gir mer blaffen og tør mer. Men noen skjønner ikke at de er på en offentlig debattarena og sier ting som er så ille at de blir stengt ute av debatten.

– Voksne må få opplæring

Han mener barn og unge har lært mye om hvordan de skal oppføre seg på nett og i sosiale medier, og at det nå er på tide å følge opp de voksne.

– Unge folk har vokst opp med internett, de har alltid hatt det, dessuten har mamma, pappa og skolen fortalt dem hele livet at de må tenke over hva de sier på nett, derfor vet de det. Mens en del av de eldre har nettopp begynt å bruke dette og skjønner ikke helt at de ikke kan oppføre seg som de gjør.

– Tenkte voksne folk var oppegående

Annsofi Pettersen synes hetsen føltes verre, nettopp fordi stemmene bak kommentarene var voksne mennesker.

– Jeg tok det mye mer seriøst fordi jeg følte meg svak overfor den gruppen mennesker. Jeg tenkte de hadde belegg for det de sa – at voksne folk som regel er oppegående.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober