Denne veistubben fører til budsjettsmell på en halv milliard

Nabokrangel, rettssak og budsjettsmell.

Statsbygg regner nå med at den totale prislappen for minnestedet ender på 672 millioner kroner.

Og det er altså veien, ikke kunsten, som koster.

Om lag 80 prosent av totalkostnaden vil gå til utbyggingen av veien ned til minnestedet. Det bekrefter kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Veien er anslagsvis 150 meter lang, ifølge Aschim. Hun understreker likevel at det er kostnadene for konstruksjon og utforming av veien som sprengte det opprinnelige budsjettet.

Bare 10 til 15 prosent av prislappen har gått til å betale for selve monumentet, 77 bronsesøyler som representerer hvert av ofrene som måtte bøte med livet under terrorhendelsen 22. juli for 11 år siden.

Etter den foreløpige kostnadsberegningen vil prisen for veien tilsvare rundt 538 millioner kroner. Det er over ti ganger så mye som man regnet med at hele prosjektet ville koste da regjeringen vedtok planene om et nasjonalt minnested tilbake i 2013.

NRK har tidligere skrevet at prisen for veien nærmet seg 400 millioner kroner. Nå har den altså blitt enda dyrere.

En smule til kunsten

Direktør Tone Hansen ved kunstmuseet Henie Onstad synes kostnaden for veien er høy. Hun har tidligere kalt prosjektprosessen en «økonomisk katastrofe».

– Man får jo lyst på en liten smule av et veibudsjett for å lage kunstprosjekter når man ser hvor mye det koster å utbedre et veiareal i forhold til hva det koster å lage kunst, sier Hansen til NRK i dag.

Hun mener likevel det er viktig å rette blikket fremover:

– Nå lukker vi dette kapitlet og så gleder vi oss over at vi kan gå videre med et sted som gir en verdig påminnesle om det som skjedde på Utøya.

Pandemi, rettssak og vanskelige byggeforhold

Kostnadsøkningen skyldes vanskelige byggeforhold, en rettssak og koronapandemien, ifølge kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

– Når det skapes forsinkelser i et byggeprosjekt som dette, så utløses det enorme kostnader, sier hun.

– Kunne man unngått at totalkostnadene ble så høye?

– Med det utgangspunktet vi hadde, så var det ikke så veldig mange andre måter å gjøre det på. Dermed fikk vi også denne kostnadsveksten.

Etter at det opprinnelige prosjektet på Sørbråten ble skrinlagt, fikk Statsbygg i 2017 ansvar for å utarbeide et nytt minnested. Minnestedet på Utøyakaia fikk først kostnadsramme over statsbudsjettet i 2020, på 500 millioner kroner.

I statsbudsjettet for 2022 fikk prosjektet en økt kostnadsramme på totalt 715,5 millioner kroner etter at det ble klart at flere forhold skapte trøbbel for byggeprosessen.

– Vi ligger resultatmessig under denne kostnadsrammen når vi nå er ferdig med prosjektet.

Aschim understreker at kostnadsberegningen er foreløpig, ettersom det endelige regnskapet ikke er klart før i oktober.

Trøblete prosess

Veien til et ferdig minnested har vært lang. Vedtaket om et nasjonalt minnested kom i 2013. Da var planen at det skulle ligge på Sørbråten, en odde omtrent 500 meter nord for Utøya.

Prisen ble den gang beregnet til 40,5 millioner kroner.

Men planene på Sørbråten førte til voldsomme reaksjoner fra lokale beboere og politikere.

Konflikten endte med at hele Sørbråten-prosjektet ble skrinlagt og planene for et minnested måtte legges på nytt.

Enorm kostnadssprekk

Valget falt på Utøyakaia, der ferja Torbjørn legger til. Men de nye planene kom også med en enorm kostnadssmell, og den nye prisen steg til 500 millioner kroner.

Konflikten stoppet heller ikke der. Høsten 2020 gikk 16 av naboene til søksmål mot staten.

Flere av saksøkerne var blant dem som hjalp til med å redde ungdommene på Utøya i 2011. Naboene fryktet retraumatisering og masseturisme ved å ha et minnesmerke så nærme sine egne hjem.

Ifølge Aschim i Statsbygg er søksmålet hovedårsaken til at minnestedet ikke kunne åpnes til den planlagte 10-årsmarkeringen i fjor sommer. Saksøkerne vant en rettsrunde som førte til at prosjektet måtte stanses så lenge saken pågikk.

I februar 2021 ble saken avgjort. Naboene tapte og Statsbygg kunne fortsette arbeidet.

– Det har vært et viktig, men krevende prosjekt, sier Aschim.

Etterlengtet åpning

Men nå kan minnestedet endelig åpne. Lørdag 18. juni markeres åpningen med taler, dikt og musikalske innslag. Rundt 500 skal delta og Kronprins Haakon er blant talerne.

Leder i den nasjonale støttegruppa for etterlatte etter 22. juli, Lisbeth Røyneland, synes prosessen har tatt alt for lang tid. Men hun er glad for at minnestedet endelig kan åpne.

– Jeg synes det er veldig stort at det endelig åpner etter så mange år. Det har jo vært en lang reise.

– Det betyr veldig mye å endelig få dette på plass.