NRK Meny
Normal

Stemmer fra fortiden

"Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005" er et usedvanlig vellykket prosjekt.

A-16, Gaustad Sykehus, Oslo. Ukjent fotograf
Foto: Preus Museum

80 millioner bilder - Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005 Nasjonalbiblioteket, Oslo: 1855-1905 Preus Museum, Horten: 1905-2005 16.10-1.2. 2009

Fotografi fra de historiske arkivene

De parallelle utstillingene på Nasjonalbiblioteket i Oslo og Preus museum i Horten, viser et lite utvalg av de anslagsvis åtti millioner fotografier som finnes omkring i norske arkiver og samlinger i dag. Det dreier seg totalt om et sekstitalls fotografiske serier som er ment å gi et representativt bilde av dette enorme arkivmaterialet. Nettopp vektleggingen av det serielle er her gjort til et viktig poeng. Som del av en serie blir det enkelte fotografiet talende på en annen måte enn når det er enkeltstående.

Utstillingene viser vidt forskjellige typer av bruksfotografi som både sier noe om fotohistorien og om det norske samfunnet i denne perioden. De gamle papirkopiene og albumene vi får nærkontakt med her, er i seg selv - med sin patina og elde - et vitnesbyrd om tid og materiell forgjengelighet.

Det er også laget en flott bok på nærmere fem hundre sider, utgitt av forlaget Press. Det interessante materialet blir her både dokumentert og satt i sammenheng. Alt i alt er det et stort fotohistorisk og kulturhistorisk løft som her er blitt tatt.

Bilde fra Hardangervidda av fotograf Anders Beer Wilse i 1909.
Foto: Preus Museum

Fra saklig dokumentasjon til sjokkerende innblikk

For å antyde noe om bredden i utvalget spenner det fra rent dokumenterende og hypersaklig bruksfotografi for forskjellige offentlige institusjoner eller bedrifter - via profesjonelle fotografer med sine portrettbilder og nasjonale turistmotiver - og til private familiefoto i den andre enden av skalaen. Selv om fokuset ligger på ikke-kunstnerisk fotografi finner vi også bilder som har en uttrykksstyrke som sprenger den kulturhistoriske rammen. Et eksempel på det er Halvard Kjærviks bevegende serie fra Trastad gård eller Nord-Norges Åndssvakehjem, tatt på slutten av 1970-årene.

Det finnes også en rekke andre eksempler på bildeserier som etser seg fast som vitnesbyrd om urett, nød og sykdom. Det være seg Fridtjof Nansens nesten utviskede fotografier fra hungersnøden i Russland i 1921, Narve Skarpmoens dokumentasjon av hjemløse i Kristiania omkring 1910, medisinske foto av leprarammede på Reitgjerdet på 1890-tallet, eller iskaldt kliniske forsknings-fotografier fra Gaustad sykehus av lobotomi basert på ”elektrografisk stimulering” av hjernen.

Noe av det mest poetisk lysende i all sin upretensiøse enkelhet er zoologen Robert Collets fotografier av fuglereder fra 1890-årene. Ellers finner vi bl.a. Sophus Tromholts fantastiske portretter av samer fra 1883 eller Axel Lindahls krystallinske turistmotiver fra Sogn. Det er rett og slett umulig å yte mangfoldet i denne utstillingen rettferdighet.

Følelsesmessig appell

Den sterke appellen i disse bildene skyldes blant annet hvordan fotografiet på egenartet vis fryser et øyeblikk, noe som har vært der - dets uovertrufne virkelighetskarakter. Litt suggestivt kan man si at det bokstavelig talt er de døde som taler tilbake til oss, fra en fortid vi er avskåret fra, men samtidig magisk kikker inn i. Midt i det velkjente bærer disse fotografiene med seg en taushet og en fremmedhet. Denne utstillingens anliggende er samtidig på alle måter å si noe om de historiske sammenhenger og konvensjoner disse forskjellige formene for fotografi er vevet inn i. Det gjør den med bravur.