NRK Meny
Normal

8 eventyr på norske teaterscener denne høsten

Først når teatrene lar prinsessene gå på snørra og ordne opp selv, skaper de karakterer som virkelig er til å tro på, sier vår anmelder.

Snøkvit forestillingen

Prinsene og prinsessene jobber hardt for å finne seg selv på norske teatre nå.

Foto: Gisle Bjørneby / Det Norske Teater

Høstens familieforestillinger domineres av kjente eventyr. Prinsegutta er fortsatt ganske anonyme, og prinsessene – de bør teatrene ganske enkelt sende på bøllekurs, mener teateranmelder Karen Frøsland Nystøyl.

– Det er en teaterhøst helt utenom det vanlige med så mange eventyr, sier hun.

Nystøl har sett nærmere på programmet til de store scenene rundt i Norge og peker på åtte spennende forestillinger.

1. «Den lille havfruen», Barneteatret Vårt i Ålesund

Den lille havruen på Teatret vårt

Havfruen må ofre noe.

Foto: Teatret vårt
  • Av Mike Kenny etter eventyret av H.C. Andersen
  • Regi: Linn Meyer Kongshavn

Stykket handler om havkongens yngste datter som trekkes mot livet på overflaten. Hun forelsker seg i vinden, solen, skyene, fuglene og i den vakre prinsen – og gir avkall på livet i havet for å følge drømmen.

Av alle eventyrkarakterene som presenteres på scenen i år er det havfruen som må ofre noe, og som i den tradisjonelle fortellingen tar et aktivt valg. I H. C. Andersens eventyr dør den lille havfruen. Er det en slutt en familieforestilling våger å spille ut?

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Barneteatret i Ålesund er et foregangsteater når det gjelder nytenkende satsing på teater for barn.

2. «Snøkvit», Det Norske Teateret i Oslo

Snøkvit

Ingen handlekraftig heltinne akkurat.

Foto: Gisle Bjørneby / Det Norske Teater
  • Av Maria Tryti Vennerød og Julian Skar basert på eventyret nedtegnet av brødrene Grimm
  • Regissør: Kjersti Haugen

I fortellingen om Snøkvit tettes det tradisjonelle eventyret til. Stemoren er blitt til mor, prinsen er blitt gartnergutt. Og Snøkvits mor vil skape datteren i sitt bilde. Det vil ikke nødvendigvis datteren, men kuet som hun er, er hun også handlingslammet.

Forestillingen løfter frem mor/datter-problematikk, men klarer ikke å skape en handlekraftig heltinne. Snøkvit drar aldri ut i den skumle skogen for å kjempe kampen sin selv. Strålende mor spilt av Ingeborg Sundrehagen Raustøl i en forestilling som skulle vært strammet inn et par hakk.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Du kan ha så mange søte gartnergutter og kule dverger rundt deg som du bare vil – Snøkvit har fremdeles en jobb å gjøre med å finne seg selv.

3. «Askepott», Den Nationale Scene i Bergen

Askepott

Askepott må stå opp for seg selv før hun finner kjærligheten.

Foto: Magnus Skrede / DNS
  • Dramatisert og regissert av Maria Kjærgaard-Sunesen, basert på Grimm-eventyret

«Aske i fjeset, men ingen skorsteinsfeier. Hatt med fjær, bue og pil, men ingen skytte. Kjole og slør, men ingen prinsesse.» Når far blir fraværende og forelsker seg i en slu stemor, mister Isobel sin identitet og blir en askepott. Hun må finne seg selv, og hun oppmuntres til å tro på at handling skaper forvandling. Så treffer hun prinsen og forelsker seg. Men hun vil jo ikke ha en prins, hun vil ha han som tilfeldigvis viser seg å være prinsen. Gjennom å stå opp for seg selv finner hun også veien frem til ham.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: En forestilling med høye kunstneriske ambisjoner som den ikke helt klarer å følge opp. Like fullt en Askepott-fortelling med magi og sjarm når den bare kommer i gang etter en knotete start.

4. «Askepott», Nordland Teater i Mo i Rana

  • Regi: Kristin Jørgensen, basert på Grimm-eventyret

Nordland teater UNG spiller også dette eventyret i førjulstiden. Den snille jenta er uønsket av stemoren, men gjennom egen styrke og godhet gir hun aldri opp drømmen om et bedre liv.

På Nordland teater lever både Askepott og prinsen i en verden der andre legger premissene for hvordan livene deres skal leves. Prinsen på slottet, Askepott hjemme. Nå har de fått nok, begge to, vil bryte ut og finne sin egen vei.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Prinser og askepotter som klarer å bryte sin tradisjonelle handlingslammelse er sårt tiltrengt i norsk teater.

5. «Askepotts jul», Latter i Oslo

  • Manus: Stian Barsnes-Simonsen
  • Regi: Linn Olsen

For mange er Askepott et bilde på godheten selv. Uansett hvor kjip stemoren er, svarer hun med å være snill. Slik blir det ikke i denne versjonen av det kjente eventyret, som er satt opp privat med 11 profesjonelle skuespillere i castet.

Her møter publikum en Askepott som har bein i nesa og som vil ta styringen der hun kan.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Å være snill og god belønnes med magiske feer, prinser og slottsball – kanskje klarer Askepott å fikse biffen selv i denne nyskrevede musikalen? Få barn som har det vanskelig har en fe som ordner opp.

6. Det tusende hjertet, Rogaland Teater i Stavanger

Det tusende hjertet

Lillebror må våge å bli med den tøffe søsteren på tidsreise.

Foto: Stig Håvard Dirdal / Rogaland Teater
  • Av Tore Renberg og Janove Ottesen (2007)
  • Regi: Bjørn Ravn Carlsen

For ti år siden hadde dette nyskrevne eventyret premiere ved Rogaland Teater, nå hentes det frem igjen i en mørkere og skumlere versjon. Det handler om stjålne hjerter og reiser over lange strekninger, der to barn må løse utfordringene en iskald hjertetyv forårsaker.

«Det tusende hjertet» trekker veksler både på Roald Dahl og folkeeventyrene, og spilles av Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland teater.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Et moderne eventyr som har karakterer og premisser som barn i dag umiddelbart kan kjenne seg igjen i og ikke minst: Helter man kan tro på.

7. «Nils Klims reise til underverdenen», Torshovteatret i Oslo

Nils Klims reise til underverden

Nils (10) blir urettferdig behandlet, og rømmer.

Foto: Torshovteatret
  • Fritt etter Ludvig Holberg, bearbeidet av Torshovgruppa v/Nationalteatret
  • Regi: Lars Erik Holter

Ludvig Holbergs eneste roman handler om naturvitenskapsmannen Nils Klim som faller ned i et hull i jorda og kommer til planeten Nazar. På Torshovteatret er Nils 10 år gammel og blir urettferdig behandlet på bursdagen sin. Han rømmer, faller i hullet og havner på Nazar, en planet der det meste er snudd opp ned.

Forestillingen er fantasirik og fabulerende, og den har også klare eventyrtrekk.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Gjennom «Nils Klims reise til underverdenen» rekker barna både å undre seg, kjenne seg igjen, tenke gjennom saker og ting både en og to ganger, og i tillegg å le masse.

8. «Reisen til Julestjernen», Nationalteatret i Oslo

Reisen til Julestjernen

Kan noen gi Sonja et rølpekurs?

Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret
  • Manus og regi: Kjersti Horn, etter stykket av Sverre Brandt

For mange år siden mistet kongen barnet sitt, prinsesse Gulltopp. Han forbannet julestjernen, og dermed sluknet den. Ingen kan få ham i godt humør – helt til ei ung jente, Sonja (aka den bortkomne prinsessen), tilbyr seg å hjelpe ham med å finne den.

I nesten 100 år har dette jule-eventyret skapt stemning og glitrende øyne hos hovedstadens teaterpublikum. Den nye versjonen signert Kjersti Horn gir forestillingen tilbake til barna, historien er ikke lenger like flat og sort/hvit som den var.

Karen Frøsland Nystøyls kommentar: Men Sonja må bli tøffere. Kan noen gi henne et rølpekurs?

Askeladden - I Dovregubbens hall

FILMPOLITIET: «Flotte bilder av storslagen natur gjør seg godt på kinolerretet. Og i likhet med Kittelsens mørkere motiver spiller skogen en stor rolle for å skape en trolsk stemning som kler eventyret godt... ... Jeg vet ikke om det var barnefilm Sandemose og Co. ville lage, men det er det de har endt opp med, og for den yngre garde vil nok Askeladden – I Dovregubbens hall være god underholdning i kinomørket.»

Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo

Kulturstrøm

  • Lalla Carlsens hus fredet

    I 1930 sikret Lalla og Carsten Carlsen seg en sveitservilla fra 1800-tallet i Oslo, som de kalte Villa Gro-Gro. I dag er deres barnebarn, Vibeke Sæther, som eier huset sammen med sin ektemann. – Familiens formidable innsats for å ta vare på huset gjør at vi i dag har bevart et av Norges mest spennende kunstnerhjem, sier riksantikvar Jørn Holme via en pressemelding. Huset regnes som det best bevarte av de få gjenværende eiendommene som utgjorde den gamle trehusforstaden Briskeby i Oslo (NTB).

    Villa Gro-Gro
    Foto: NTB Tema
  • Slottet stiller ut bunader

    I sommar blir bunadene og dei samiske draktene til kongefamilien stilte ut i Dronning Sonja Kunststall, i ei utstilling som skal vise den norske kulturarven i dei kongelege samlingane. Fleire av draktene har gått i arv i kongefamilien.