Hopp til innhold

70 journalister døde på jobb i 2013

To tredjedeler av de drepte mistet livet i Midtøsten.

Syria

Borgerkrigen i Syria har krevd flest journalistliv i 2013. 29 pressefolk ble drept der i år, noe som bringer det totale tallet opp til 63 drepte journalister under denne konflikten.

Foto: HAMID KHATIB / Reuters/NTB Scanpix

Journalist Syria

I år ble det drept flere journalister i Syria enn i de fire andre landene med flest drepte journalister til sammen.

Foto: MAHMOUD ZAYYAT / Afp/NTB Scanpix

Syria-konflikten, blodbadet i Irak og volden med politisk bakgrunn i Egypt har ført til at et høyt antall journalister har blitt drept på verdensbasis i 2013.

Ifølge tall fra Committee to Protect Journalists har hele 70 journalister blitt drept i 2013. I ytterligere 25 saker venter komiteen på å få bekreftet et motiv.

– Midtøsten har blitt et minefelt for journalister. Mens antall journalister drept for sitt arbeid har gått ned noen steder har borgerkrigen i Syria og en fornyelse av sekteriske angrep i Irak gjort vondt verre, sier komiteens assisterende direktør, Robert Mahoney, i en uttalelse.

De fleste journalistene som ble drept i Syria var lokale, og jobbet med å dokumentere krigen i sitt eget land. Totalt mistet 29 livet i det borgerkrigsherjede landet. 30 er fortsatt savnet.

Krig og sensitive saker

Komiteen, som har drevet med å dokumentere drap på journalister siden 1992, opplyser om at de fleste drepte mister livet i sitt eget område.

Men noen utenlandske journalister mistet også livet i år. Blant dem var Al-Jazeera-reporteren Mohamed al-Mesalma, som ble skutt av en snikskytter.

De fleste av dødsfallene skjedde under kamper, men en del av journalistene ble også drept etter å ha rapportert om sensitivt stoff.

Brasil, Colombia, Filippinene, India, Bangladesh, Pakistan og Russland hadde alle separate hendelser der journalister ble drept etter å rapportert om ting som politisk uredelighet, politisk korrupsjon eller narkotikahandler.

Ber om respekt

Mahoney synes ikke verdenssamfunnet i stor nok grad respekterer journalistenes sivile status.

– Det internasjonale samfunnet må be alle regjeringer og bevæpnede grupper om å respektere journalisters sivile status, og forfølge dem som dreper journalister, sier Mahoney.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober