Basert på roman
I 70 år har kjærlighetshistorien mellom Rhett Butler og Scarlet O`Hara rullet over filmlerret og tv-skjermer verden rundt.
Filmen baserer seg på datidens mest populære roman i USA. Boken, med samme navn, ble skrevet av sørsstatsforfatter og journalist Margaret Mitchell i 1936. Hun fikk flere priser, blant annet Pulitzerprisen for kjærlighetsromanen.
Tatt av vinden var det store gjennombruddet for fargefilmen.
- Hør hele saken her:
Ingeborg Moræus Hanssen
Foto: Haakon Dirk Blaauw / NRK– Det er og blir en av de største, romantiske symfonifilmer vi har hatt. Den neste som kom var Titanic. Det er den filmen i moderne tid som kan måle seg med Tatt av vinden, sier tidligere kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen, med stjerner i øynene.
- Har alt en film skal ha
Filmen som var nominert til femten Oscar i 1939 innkasserte ti av dem.
Frankly, my dear, I don't give a damn, sa Clark Gable til Vivien Leigh. Det var Rhett Butlers siste ord til Scarlett O'Hara i «Tatt av vinden», og er blitt kåret til av Det amerikanske filminstituttet.
Moræus Hanssen har vanskelig for å forklare hva som er det mest fantastiske med filmen.
– Musikken, tror jeg. Alt er jo så fabelaktig!
- Hør også:
Hun nevner også filmplakaten, som er blitt en klassisk plakat.
– Vi vet jo alle hvordan den ser ut. Noen har prøvd å parodiere den, men det er den store plakaten. Filmen har den mest fabelaktige filmmusikken, det er et episk drama i mange akter og med mange bunner. Den er i tillegg historisk interessant, og så er det jo den kjærlighetshistorien, da. Den har alt en film skal ha.
Nest mest romantisk
Vivien Leigh
Den dramatiske kjærlighetshistorien utspiller seg under den amerikanske borgerkrigen på slutten 1860-tallet. Filmen følger Scarlett O`Hara og hennes familie. The New York Times kåret filmen til gjennom tidene tidligere i år.
Da det amerikanske filminstituttet kåret noen sinne i 2002, kom Tatt av vinden på andre plass, etter Casablanca.
Dramatisk kjærlighet
Filmen hadde norgespremiere 24. august 1953. Men det kom bare tre kopier - så frustrasjonen var stor rundt om i landet. Stavanger måtte, for eksempel vente et par måneder til filmen var gått ferdig i Bergen. For Moræus Hanssen er filmen et kjært barndomsminne.
– Jeg var skolepike da jeg så filmen første gang. I den mest romantiske ungpikealderen, og makan!
– Hva er det første minnet som slår deg når du tenker på filmen?
– Den store brannen. Kanskje borgerkrigen og disse sårede som ligger rundt. Jeg var jo forelsket i Clark Gable for resten av livet etter den filmen, sier tidligere kinosjef i Oslo Ingeborg Moræus Hanssen.
