Hopp til innhold

7 av 10 nordmenn har tillit til mediene

Tilliten til norske medier har ikke endret seg gjennom de siste ti årene. Det viser medieundersøkelsen som presenteres under Nordiske Mediedager i Bergen i dag.

Leser avis
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Det norske folk har tillit til det mediene formidler gjennom aviser, tv, radio og internett. Sju av ti har noe eller delvis tillit til mediene, forteller medieprofessor Helge Østbye ved univeristetet i Bergen.

- Mønsteret er veldig stabilt; en av sju har stor tillit, sju av ti har noe eller delvis tillit, mens bare en av sju har klar mistillit, sier Østbye.

- Overraskende stabilt

Dette overrasker professoren, som i dag presenterer tallene frå medieundersøkelsen gjennom snart 10 år, under Nordiske mediedager i Bergen.

- Interessant at det ikke har skjedd større endinger i dette mønsteret i løpet av 10 år. Det har vært ti år med mye debatt om de feilene mediene gjør, men likevel har mønsteret vært utrolig stabilt.

Østbye skal i tiden framover analysere flere data fra medieundersøkelsene, som har vært gjort siden 1999. Respons står bak den årlige spørrerunden til 800 personer. Og tross betydelige endringer i medietilbudet siden slutten av 90-talet, er tilliten folk har til mediene stabil.

- Egentlig tror jeg mønsteret er stabilt fordi det har vært en underliggende stabilitet hos folk, og grunnleggende oppfatning som er vanskelig å endre. Noen endringer kan ha forekommet rundt en Tønne-sak eller en annen stor debatt om mediene, men stort sett vil det gamle mønsteret komme tilbake etter en tid, sier Østbye.

- Må ha tillit til mediene

Tillitsforholdet er viktig i det norske samfunn meiner professoren.

- Det ville vært et faresignal hvis en veldig stor del av befolkningen hadde hatt stor tillit til mediene, og det vil være et opplagt faresignal hvis tilliten til mediene blir lav. Mediene er viktige formidlere av hvordan verden utenfor oss selv ser ut, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober