- Jo da, det er min første Ibsen-rolle på det offentlige plan, selv om jeg spilte Nora i "Et Dukkehjem" på Teaterhøgskolen, sier Marit A. Andreassen til NTB. Hun har nettopp spilt innledningen til 2. akt sammen med Bjørn Skagestad, alias Assessor Brack, for et tallrikt norsk pressekorps.
Sortkledd og blek
Hun er iført Hedda-kostymet som er en lang, svart ermeløs kjole med svart draktjakke til, svarte spisse pumps med stiletthæler og et perlekjede rundt halsen. Det blonde håret er beholdt i rollen, men krøllet og frisert i 1950-talls stil. Huden er sminket blek med knallrøde lepper. Hun er Hedda bare litt annerledes.
- Vi har forsøkt å bringe stykket nærmere oss i tid og rykke Hedda vekk fra plysjen. Det er blant annet et scenisk grep, med funkismøbler fra 1950-tallet og mer moderne kostymer, forteller regissør Kjetil Bang-Hansen.
1950-Hedda
Nationaltheatrets nyoppsetning foregår i 1950-årens Oslo og ikke i 1890-årenes Kristiania. Men lenger fram enn 50-årene vil ikke regissøren gå.
- På den tiden hadde samfunnet ennå en rigiditet i seg. Det
hersket fortsatt angst for skandaler, unge kvinner hadde angst for uønsket graviditet. 50-årene er det siste tiåret før p-piller, fri abort, ungdomsopprør og Beatles. Det var også den siste tid med et strikt stilpreg. Jeg kjenner tiden godt selv, vokste opp under 50-tallet, sier Bang-Hansen.
De fysiske omgivelsene spiller en viktig rolle i Hedda Gabler. Stykket gjenspeiler et samfunn som har klare normative rammer og Hedda selv kjemper en fortvilet kamp for å bli fri som kvinne og menneske.
Ny generasjon
Det er en ny generasjon skuespillere som gjør sitt inntog som Ibsen-tolkere på vår hovedscene med denne oppsetningen. I rollen som Jørgen Tesman møter vi Trond Høvik, Gørild Mauseth spiller Thea Elvsted og Per Egil Aske Ejlert Løvborg. Det er bare Bjørn Skagestad som har spilt stykket før på National, da som Ejlert Løvborg.
- Det er utrolig å oppleve stykket på nytt. Samtidig som vi har tatt vare på det klassiske, er stykket brakt opp til vår tid. Vi forsøker også å se kriminalhistorien i det på en annen måte, sier han.
Mest moderne
Hedda Gabler oppleves av mange som Ibsens mest moderne stykke. Ifølge Bang-Hansen ville et slikt moderne grep ikke vært mulig med for eksempel "Et dukkehjem".
- Her brøt Ibsen med sin vante dramaturgi. Det er knapt en
replikk som er lengre enn to linjer og det er ingen omfattende opprulling av fortiden. Mye er som vår tids filmdramaturgi. Første akt er lengst, deretter akselererer det opp mot brå død og stykkets slutt.
Hovedoppsetning
Når Nationaltheatret, som på en måte er Henrik Ibsens eget teater, setter opp en Ibsen-forestilling som attpåtil er hovedoppsetning ved teatrets Ibsen-festival til høsten, blir det lagt merke til.
- Vi forventer et publikum som er blant verdens mest avanserte og kjenner stykket ut og inn, men også et ungt publikum som kanskje møter stykket for første gang, sier regissøren.
Ensomhet
Hedda selv, Marit Andreassen, sier det er ensomheten og isolasjonen i Hedda Gabler hun bygger rollen rundt. Hedda er så fryktelig ensom at det nesten holder på å klikke for henne mange ganger. Hun har ingen mor, ingen feminine byggeklosser inne i seg. Hun undertrykker sin seksualitet, sin ensomhet.
- I dag kan kvinner velge yrker og karriere som var
utenkelig den gangen, men også i dag opplever kvinner svært mange krav fra omverdenen. De skal fikse karriere, være mor og hustru. De som har en frihetstrang til ikke å bli slik som sine bestemødre og mødre vil de skal bli, vil også i dag kunne føle isolasjon og ensomhet, sier hun.
Stykket har premiere 27. april.