Med bare noen få hundre besøkende på landsbasis sist helg, er "5 løgner" en av de siste årenes dårligst besøkte norske spillefilmer på kino. En skuffet regissør gir det norske kinopublikummet skylden.
Potetbønder
- Hvorfor skal man ikke kunne kjefte på publikum? Hvis store deler av Norges befolkning består av bønder som har stukket hodet nedi potetåkeren så er det sånn det er, da må man som kunstner kunne si fra om sannheten.
Også dårlige anmeldelser må ta sin del av skylden for de katastrofale besøkstallene, mener Jacobsen. Dagbladet ga terningkast 3 og sendte tanker til Wam og Vennerøds univers, mens VG rullet en toer under overskriften "ambisiøs nedtur".
Kim Sørensen og Ingvild Lien Sunde
Foto: FilmwebMyrdet barn
- VG og Dagbladet forsøkte å myrde barnet i fødselsøyeblikket. Så sterkt vil jeg si det. Og det klarte de også på veldig mange måter.
Bare to filmer har vært dårligere besøkt de siste årene. Den nærmest uslåelige bunnoteringen står den kritikerslaktede thrilleren Andreaskorset med Trond Fausa Aurvåg for, sett av 4.152. Stort bedre gikk det ikke med Norges garantert billigste spillefilm Sinus, laget for 38.000 kroner og sett av 11590 kinopublikummere.
Men med et budsjett på 14 millioner kroner og en regissør både kjent for å ha brakt trash-filmen til Norge og lovpriset nasjonalt og internasjonalt for sine kortfilmer, var forventningene til "5 løgner" langt høyere. Og Regissør Jacobsen legger ikke skjul på at han er svært skuffet.
- Det er jo katastrofalt dårlig, og på mange måter uforståelig. Jeg klarer ikke forstå at filmen har gått så dårlig rundt omkring i Norge.
Har blitt straffet
Jacobsen mener han er blitt straffet fordi han har prøvd å lage en underholdende film som samtidig har noe på hjertet
- I dag virker det som om du enten må lage mer elitistiske filmer som Reprise - en aldeles utmerket film som er om og for den øvre middelklassen, eller så må man lage Lange flate ballær som går rett inn i en populistisk folketype. Men det virker som om det er umulig å lage disse mikstypene som både har substans og er underholdende.
Pia Tjelta som ukrainsk prostituert
Foto: Filmweb- Går over grensen
Lene Løken er direktør i organisasjonen Film&Kino. Hun er delvis enig i at det er utfordrende å få innpass for en film med noe på hjertet og samtidig kunstneriske ambisjoner, men mener fortsatt at det lar seg gjøre.
- Denne filmen har en vanskelig struktur. Den består i flere historier som er flettet i hverandre, den har svart humor og er ganske spesiell. Den er rett og slett ikke beregnet for det store, brede publikummet. Men det finnes filmer med lignende struktur som gjør det bra. Hawaii, Oslo ble sett av 180 000, så man skal ikke si at dette er en type film man ikke får lage, eller som ikke blir sett i Norge.
- Det er heller ikke riktig å si at hvis publikum ikke finner en film interessant nok, er de idioter. Det er å gå over grensen
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er ikke spesielt motivert til å sette i gang med nye langfilmer.
- Jeg må ærlig innrømme at det er fryktelig tungt å jobbe med filmprosjekter videre. Det virker som om store deler av befolkningen er idioter, og da får de bare være det. Min tillit til dem er borte.
Dårlig gjennomføringsevne
Lene Løken mener Jacobsen burde gå i seg selv i stedet for å kritisere anmeldere og publikum
- Dette er en film hvor regissøren har hatt store kunstneriske ambisjoner, forventinger og drømmer, men kanskje ikke like stor gjennomføringsevne. Det er kanskje det vi kan høre når han går ut og angriper publikum, i stedet for å tenke over hvorfor filmen ikke oppnår kontakt med publikum.
