Hopp til innhold

5 korte bøker spekket med kunnskap

Ny kompakt litteratur du lærer mye av.

Grim justis av Gøran Karlsvik

BRUTALT: Radbrekking. Fra «Grim justis», historien om dødsstraff i rettsstaten Norge.

Foto: Tim NG Tvedt / Ljå forlag

1. «Grim justis. Svartebok om dødsstraff i Norge» av Gøran Karlsvik

Grim justis
Foto: Yokoland / Ljå forlag

Rikt illustrert av Tim Ng Tvedt, 207 sider (Ljå forlag)

Historieboken om den norske dødsstraffen er alvorstungt innhold på en lettfattelig måte. «Boken er ment som en smakebit, et lite oppgulp av mang en arm sjels siste måltid», skriver forfatteren i prologen. Formidlingen er estetisk, illustrasjonene som viser henrettelses-metoder er enkle og på grensen til morsomme.

Hva du lærer: Forfatterdebutanten tar tak i rettsstaten Norges periode med dødsstraff, fra 1224 til 1979. Du får vite hvordan de dødsdømte ble drept og hva som skjedde under rettsbrutalitetens høydepunkt. Henrettelser i det ganske land er listet opp, og både de som døde og retterstedene er listet opp.

2. «Uhyrlig. Sjømonstre i kart og litteratur» av Erling Sandmo

Uhyrlig
Foto: Superultraplus / Nasjonalbiblioteket

Rikt illustrert, 96 sider (Nasjonalbiblioteket)

Forfatteren, som er professor og historiker, forteller at den norske sjøormen ble skildret som en aristokrat blant monstrene. Den jaktet på store skip, reiste seg som en søyle i vannet og glefset i seg sjøfolk. Kaptein Lorenz Ferry forklarte i retten i Bergen i 1746 at han hadde skutt en sjøorm med hagle fra en liten båt, og at den hadde flyktet, blødende.

Hva du lærer: Om 20 havuhyrer, som er monstre fra ulike tider og fremdeles finnes i dypet av Nasjonalbibliotekets samlinger. Du blir geleidet gjennom sjømonstrenes glanstid forstått på bakgrunn av historiske omveltninger.

3. «Verdensteatret. Kartenes historie» av Thomas Reinertsen Berg

Verdensteater. Kartenes historie
Foto: Concorde Design / Press

Rikt illustrert, 352 sider (Press)

Forfatteren har vært over gjennomsnittet interessert i kart en stund, heldigvis. For denne boken er fest for alle som elsker kart. Bildene er alt fra det 3000 år gamle Bedolina-kartet som ble hugget i stein til satellittbilder tatt i fjor.

Har vi like mye å lære som Herodot, som siteres fra 400 år f.Kr?: «Jeg kan ikke la være å le når jeg tenker på alle dem som allerede har tegnet kart over jorden på en høyst uforstandig måte. [...] Jorden gjør de rund, som om dens omkrets er trukket med en passer, os Asia lar de ha samme utseende som Europa. »

Hva du lærer: Du får vite hva et ingenstedskart er, og lese om sumeriske kart, religiøse kart, kampen om det største atlaset og kartleggingen av nordområdene fra den andre Fram-ekspedisjonen. Over 100 sider er viet tiden etter at kartleggingen fra luften begynte.

4. «Silkeveiene. En ny verdenshistorie» av Peter Frankopan

Silkeveiene
Foto: Gyldendal

Med fotografier, 668 sider (Gyldendal)

Oxford-historikeren skriver verdenshistorien på ny med Østen som dreiepunkt (vi snakker en internasjonal bestselger her). Anmelderen i The Guardian mener dette er en fryktløs bok. Den tar for seg Silkeveiens oppstandelse – og hva den ledet til. Forfatteren forteller om veien til revolusjon, pelsveien, slaveveien, veien til himmelen, veien til helvete, veien til imperiet, den kalde krigens vei og veien til tragedie. Alt dette og mer på under 700 sider.

Hva du lærer: Om ringvirkningene av samfunnsendringene i India, der flere har mobiltelefon enn vannklosett. De store metropolene som oppsto for 5000 år siden i overgangen mellom øst og vest. Om steder hvis navn nesten er glemt nå. Fortellingen om admiral Zheng Hes' oppdagelsesferd langs kysten av Øst-Afrika på 1400-tallet. Verdens fortid på en ny måte gir et helt nytt perspektiv.

5. «Homo deus. En kort historie om i morgen» av Yuval Noah Harari

Homo deus. En kort historie om i morgen
Foto: Bazar

Illustrert, 390 sider (Bazar)

Forfatteren av «Sapiens» har reflektert igjen. I forrige bok handlet det om hvor vi (mennesker) kommer fra. I den nye boka dreier det seg om veien videre. Historikeren ser nærmere på hvorvidt mennesker kan fortsette å styre verden og gi den mening, og hvem som kan overta etter menneskeheten. Før det går han inn på hva slags verden vi mennesker skapte – og hvordan vi trodde den ville bli.

Hva du lærer: Verdensanskuelsen blir utfordret i denne spennende og overraskende konkrete oppsummeringen, hvor både overlevelse, forskning, kunst og teknologi spiller viktige roller.

Anbefalt videre lesning:

Fra boka Fortellinger om trær
Foto: Lisbeth Dreyer / Skald forlag

9 nye bøker om ... trær? Saklig og poetisk, tegnet og fotografert. Av en eller annen grunn er det flere «tre-verk» på markedet nå. Les saken

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)