1. «Hvite jenter kan ikke synge blues» av Martine Næss Johansen
Med ingenting annet enn et par LP-plater og en bluesdrøm i bagasjen, legger June Europas storbyer for sine føtter. Fra Milano til Paris, Berlin til Amsterdam, reiser hun med et indre kompass som lar henne gjøre som hun vil, ligge med hvem hun vil, røyke hva hun vil, være hvem hun vil.
Gjennom øynene til et ungt generasjons Europa forteller Martine Næss Johansen fortellingen om jenta som reiser ut for å finne hjem, men som stadig blir innhentet av fortidens relasjoner.
Med debutromanen «Hvite jenter kan ikke synge ikke blues» ønsker Johansen å skape et pusterom for spesielt skeive lesere i litteraturen, der legning ikke dveles ved, men bare er. Det gjør hun ved å konsekvent unngå diskriminering, tabuer og stigmaer knyttet til det være skeiv.
2. «Slagside» av Heidi Sævareid
Vilde er ferdig med videregående, og skal ha et friår i England. Hjemme etterlater hun blant annet kjæresten Markus, og med blanke ark starter hun å jobbe på en kafé i Bristol. I Bristol begynner Vilde med den brutale kampsporten Krav Maga (det samme gjorde forfatteren), og blir venn med den intense, manipulative Fiona.
I møte med Fiona og livet i Bristol skriver Heidi Sævareid frem en dyster oppvekstroman om å finne seg selv i møte med utfordringer som brudd, overskridelse og selvmord.
I alt det dystre skriver Sævareid likevel ikke om homofili som et utpreget tema. I kampen om å «finne seg sjæl» ser Vilde mennesker, ikke kjønn.
- Les:
3. «Enkle atonale stykker for barn» av Dag Johan Haugerud
Dag Johan Haugerud skriver i en tredelt roman om vestkanfruen Eva Ness og hennes lidenskapelige forhold til Karl Heinz Stockhausens atonale musikk.
Romanen handler om skjult identitet, om skyggelagt identitet, og kan på papiret virke som en roman som nettopp problematiserer seksuell legning. Likevel, i sitt midterste parti «Tom og kaninen» forsøker Haugerud henholdsvis å sprenge seg ut av normene om det mannlige og kvinnelige, og med det seksualitet som sådan.
– Romanen er et stykke anvendt «queer»-teori, skrev Knut Hoem i sin anmeldelse av boken.
- Les:
4. «Min mor sier» av Stine Pilgaard
Etter å ha blitt dumpet av kjæresten flytter en ung kvinne inn prestegården til sin far. Hun setter masteroppgaven og livet på vent for å drikke seg full, skrike i telefonen og havne på glattcelle; alt akkompagnert av rådene til en dominerende mor og en dumsnill far.
En satirisk og mørk roman om de tunge og absurde situasjonene en ung kvinne møter i forsøket på å finne fotfeste.
– Dette er en av de morsomste bøkene jeg har lest, sa forfatter Linn Strømsborg til NRK for ett år siden.
5. «Vingespenn» av Guro Sibeko
I «Vingespenn» skriver Sibeko om den lesbiske ungjenta Silvia Vinge, som etter to tragiske ulykker i familien, arver urtesamlinger, våpenarsenal og penger. Tross sitt unge sinn, involverer hun manipulativt venninnen og senere kjæresten Minte i en skittent forretningsdrift.
Spenningsromanen hiver Sivlia ut på voldelige veier, preget av utpressing, barnepornografi, mafiadrift og kristne sekter – med en far som er villig til å gjøre alt for å beskytte datteren sin.
- Les:
Anbefalt videre lesning:
- Må homofilien være et problem? I høst er det kommet flere utgivelser om «problemfri homofili». Altså; homofile romanfigurer som ikke har trøbbel med legningen sin. Vi har snakket med to forfattere om denne trenden.
Jeg skammet meg da jeg så på Skam: Tretti- og førtiåringene har blitt kritisert for høylytt å trykke ungdommens egen serie Skam til sitt bryst. Derfor har jeg vært i tvil om jeg i hele tatt skulle uttale meg om forrige ukes episode, som traff mitt 41-årige hjerte som en stein. Les hele Ytringen her.