Hopp til innhold

5 bøker med «problemfri homofili»

Fem bøker som lar homo være like normalt som hetero.

Fem bøker om problemfri homofili

1. «Hvite jenter kan ikke synge blues» av Martine Næss Johansen

Hvite jenter kan ikke synge blues

Med debutromanen «Hvite jenter kan ikke synge blues» ønsker forfatteren å skape et pusterom for spesielt skeive lesere i litteraturen, der legning ikke dveles ved, men bare er.

Med ingenting annet enn et par LP-plater og en bluesdrøm i bagasjen, legger June Europas storbyer for sine føtter. Fra Milano til Paris, Berlin til Amsterdam, reiser hun med et indre kompass som lar henne gjøre som hun vil, ligge med hvem hun vil, røyke hva hun vil, være hvem hun vil.

Gjennom øynene til et ungt generasjons Europa forteller Martine Næss Johansen fortellingen om jenta som reiser ut for å finne hjem, men som stadig blir innhentet av fortidens relasjoner.

Med debutromanen «Hvite jenter kan ikke synge ikke blues» ønsker Johansen å skape et pusterom for spesielt skeive lesere i litteraturen, der legning ikke dveles ved, men bare er. Det gjør hun ved å konsekvent unngå diskriminering, tabuer og stigmaer knyttet til det være skeiv.

2. «Slagside» av Heidi Sævareid

Abstrakt maleri, Slagside

Sævareid skriver ikke om homofili som et utpreget tema. I kampen om å «finne seg sjæl» ser hovedkarakteren mennesker, ikke kjønn.

Vilde er ferdig med videregående, og skal ha et friår i England. Hjemme etterlater hun blant annet kjæresten Markus, og med blanke ark starter hun å jobbe på en kafé i Bristol. I Bristol begynner Vilde med den brutale kampsporten Krav Maga (det samme gjorde forfatteren), og blir venn med den intense, manipulative Fiona.

I møte med Fiona og livet i Bristol skriver Heidi Sævareid frem en dyster oppvekstroman om å finne seg selv i møte med utfordringer som brudd, overskridelse og selvmord.

I alt det dystre skriver Sævareid likevel ikke om homofili som et utpreget tema. I kampen om å «finne seg sjæl» ser Vilde mennesker, ikke kjønn.

Fiona smiler også, prøvende og usikkert, (...) men plutselig blir jeg oppgitt - oppgitt over de små boksene som Fiona insisterer på å lage, der gutter er sånn og jenter er sånn, der vi er i hver vår gruppe og står og skuler på hverandre.

Slagside, s. 11

3. «Enkle atonale stykker for barn» av Dag Johan Haugerud

Enkle atonale stykker for barn

– Romanen er et stykke anvendt «queer»-teori, skrev Knut Hoem i sin anmeldelse av «Enkle atonale stykker for barn».

Dag Johan Haugerud skriver i en tredelt roman om vestkanfruen Eva Ness og hennes lidenskapelige forhold til Karl Heinz Stockhausens atonale musikk.

Romanen handler om skjult identitet, om skyggelagt identitet, og kan på papiret virke som en roman som nettopp problematiserer seksuell legning. Likevel, i sitt midterste parti «Tom og kaninen» forsøker Haugerud henholdsvis å sprenge seg ut av normene om det mannlige og kvinnelige, og med det seksualitet som sådan.

– Romanen er et stykke anvendt «queer»-teori, skrev Knut Hoem i sin anmeldelse av boken.

4. «Min mor sier» av Stine Pilgaard

Min mor sier

Etter å ha blitt dumpet av kjæresten flytter en ung kvinne inn prestegården til sin far. Hun setter masteroppgaven og livet på vent for å drikke seg full, skrike i telefonen og havne på glattcelle; alt akkompagnert av rådene til en dominerende mor og en dumsnill far.

En satirisk og mørk roman om de tunge og absurde situasjonene en ung kvinne møter i forsøket på å finne fotfeste.

– Dette er en av de morsomste bøkene jeg har lest, sa forfatter Linn Strømsborg til NRK for ett år siden.

5. «Vingespenn» av Guro Sibeko

Guro Sibeko "Vingespenn"
Foto: Gyldendal

I «Vingespenn» skriver Sibeko om den lesbiske ungjenta Silvia Vinge, som etter to tragiske ulykker i familien, arver urtesamlinger, våpenarsenal og penger. Tross sitt unge sinn, involverer hun manipulativt venninnen og senere kjæresten Minte i en skittent forretningsdrift.

Spenningsromanen hiver Sivlia ut på voldelige veier, preget av utpressing, barnepornografi, mafiadrift og kristne sekter – med en far som er villig til å gjøre alt for å beskytte datteren sin.

Anbefalt videre lesning:

  • Må homofilien være et problem? I høst er det kommet flere utgivelser om «problemfri homofili». Altså; homofile romanfigurer som ikke har trøbbel med legningen sin. Vi har snakket med to forfattere om denne trenden.
  • Jeg skammet meg da jeg så på Skam: Tretti- og førtiåringene har blitt kritisert for høylytt å trykke ungdommens egen serie Skam til sitt bryst. Derfor har jeg vært i tvil om jeg i hele tatt skulle uttale meg om forrige ukes episode, som traff mitt 41-årige hjerte som en stein. Les hele Ytringen her.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober