Summen til fordeling på Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings årsmøte siste helg, er på 47 652 000 kroner. Midlene fordeles ut i form av reise- og prosjektstipend til over 1000 forfattere. 20 prosent av søkerne er ikke-medlemmer.
- Disse utbetalingene vil i tiden framover gi et vell av nye bøker og artikler som vil sette sitt preg på norsk offentlighet, og bringe landet videre, mener generalsekretær i NFF, Trond Andreassen.
Fondsstyret innstiller
Innstilling til hvem som skal få stipend utføres av et utvidet fondsstyre.
De ti forfatterne og to oversettere suppleres av fire ekstra i hver gruppe. Disse tjue personene innstiller til årsmøtet hvem som skal få stipend. Deretter går de åtte suppleantene ut og det gjenværende styret på tolv personer avgjør hvem som får stipendiene. En ordning som utad ser ut som om fondsstyret i hovedsak innstiller til seg selv.
Det er i underkant av fem tusen medlemmer i NFF. Det er ikke nødvendig å være medlem for å få stipend, sier fondsstyrets sekretær, Marit Ausland. Det holde om du kan bevise at du har gitt ut 100 sider faglitteratur. Da kan du søke.
Unik i verden
Årets beløp, som nærmer seg 50 millioner, er det høyeste noensinne siden de første stipendene ble utbetalt i 1982. Generalsekretær Trond Andreassen vurderer det høye tallet som en demonstrasjon av hvor godt de kollektive vederlagsordningene fungerer.
NFF har forventning om enda flere og bedre bøker når faglitteratur får sin egen innkjøpsordning slik skjønnlitteraturen har. Det er håp om en innkjøpsordning for faglitteratur fra neste år.
Prøveordning for innvandrerbøker
I år deler fondet ut, for tredje og siste gang, 300 000 kroner til stipendier til innvandrere som vil skrive faglitteratur. Stipendiene vil tilsammen hjelpe frem i underkant av tjue faglitterære bøker skrevet av innvandrere, de fleste av dem også for innvandrere. To ord-bøker er ferdige; en hebraisk-norsk og en ahmarisk-engelsk. Sistnevnte følges opp med en faktabok om Norge for innvandrere, skrevet på engelsk.
Det avtroppende styret i NFF har ikke innstilt til fortsettelse av denne prøveordningen for innvandrere. Istedet skal det årlige beløpet økes til 500 000 kroner og avsettes til stipend til faglitteratur for barn og unge.
Kopinor
Pengene, som alt vesentlig skal gå til stipendier, stammer først og fremst fra kopivederlaget krevet inn av Kopinor (ca 36 millioner kroner). Bibliotekvederlaget for utlån av bøker og tidsskrifter utgjør vel 18 millioner, mens vederlag fra kabelsektoren gjennom rettighetsorganisasjonen, Norwaco, utgjør bare rundt én million kroner.