Hopp til innhold

30 år og fortsatt høyt oppe

Historien om Norsk Luftambulanse starter med legen Jens Moe fra Drøbak. Det er ikke sikkert Norge hadde hatt en luftambulansetjeneste som den vi har i dag, om det ikke hadde vært for ham.

Helikopter fra Norsk Luftambulanse
Foto: Lars-Erik Vollebæk / Norsk Luftambulanse

Da Norsk Luftambulanse ble stiftet i 1977/78, hadde Jens Moe markert seg som en sterk motstander av ambulansetilbudet i Norge i flere år allerede. Flere kunne reddes, dersom de ble nådd raskere, mente han. Moe mente man måtte trene opp spesialleger og spesialsykepleiere til en ambulansetjeneste som kunne komme raskere frem til skadestedet.

2. juni 1978 gikk legehelikopteret opp i lufta på sitt første oppdrag fra basen på Lørenskog. Oppdraget var en bilulykke.

Helikopter fra Norsk Luftambulanse taues inn i hangaren.

Pilot Christian Mørkve setter helikopteret i hangaren etter endt oppdrag.

Foto: Anders Nielsen / NRK

I starten var Staten svært skeptisk til virksomheten Norsk Luftambulanse la opp til, men det er et tilbakelagt kapittel. Nå har organisasjonen et tett samarbeid med Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, som tildeler operatøransvaret for og finansierer de elleve helikopterbasene rundt om i landet.

Norsk Luftambulanse opererer nå på sju av disse.

Norges største

Med sine over 800.000 medlemmer er Norsk Luftambulanse Norges største ideelle organisasjon. I tillegg støtter mer enn 3.000 bedrifter arbeidet deres.

Generalsekretær Steinar Sørlie i Norsk Luftambulanse.

Generalsekretær Steinar Sørlie i Norsk Luftambulanse.

Foto: Lars-Erik Vollebæk / Norsk Luftabulanse

Generalsekretær Steinar Sørlie sier det er en vital 30-åring han leder.

- Ja, vi er mer til stede enn noen gang. Vi har mange gode prosjekter som folk har tro på. Jeg tror det at folk ser oss, og ser at vi redder liv, er grunnen til at vi har en så sterk posisjon som vi har, sier Sørlie.

Mer enn helikopter

Selv om det er helikoptervirksomheten som har vært grunnstammen i Norsk Luftambulanses virksomhet, har organisasjonen flere satsningsområder.

* Utdanning: NLA kurser ambulansepersonell, brann- og politimannskaper, sykepleiere og leger for å styrke hele redningskjeden.

* Kursing: Medlemmene får hyppige tilbud om førstehjelpskurs.

* Forskning: Akuttmedisinsk forskning er et satsingsområde og NLA har siden 1992 finansiert et professorat ved Universitetet i Oslo, samt utdelt stipender til doktorgradsforskning.

Christian Mørkve, Bård Heradstveit og Lasse Fossedal.

Pilot Christian Mørkve, lege Bård E. Heradstveit og redningsmann Lasse Fossedal foran skjermene som viser nye oppdrag.

Foto: Anders Nielsen / NRK

Utdanning, kursing, forsking samt bidrag til utvikling av luftambulansetjenesten er finansiert av bidragene fra medlemmene, akkurat som legebilene som står til disposisjon ved basene på dager hvor helikopteret kommer til kort på grunn av været.

Storsatsing på hjemmekurs

Ledende instruktør John Paulsen i NLA Bergen.

Ledende instruktør John Paulsen i NLA Bergen demonsterer hjerte- og lungeredning for Norge Rundts fotograf John Nøstdal.

Foto: Anders Nielsen / NRK

De siste årene har det også blitt satset store ressurser på å lære ungdom hjerte- og lungeredning. Alle sjuendeklassinger har fått hver sin pakke med en øvingsdukke og instruksjons-DVD. Pakken inneholder alt det man trenger av kunnskap for å kunne redde liv, sier ledende instruktør ved Norsk Luftambulanses base i Bergen, John Paulsen.

- Håpet er at sjuendeklassingene kan være gode ambassadører og spre kunnskapen videre. Hvis hver av dem som får pakken lærer opp sin familie og sine venner, har vi fått mye ut av denne investeringen, sier Paulsen.

Bli med på en redningsøvelse på Fløifjellet i Norge Rundt, fredag 1. februar 2008, klokken 19:30.

 

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober