– Ikke veldig mye, men han var for eksempel svært opptatt av de gamle greske dikterne, opplyser Arild Linneberg.
- Det som først og fremst er viktig i Marx’ tenkning om litteratur, er at han sier at diktekunsten har en relativ autonomi i samfunnet. Autonomi betyr selvstendighet: Litteraturen har altså ifølge Marx en relativt fri stilling.
Marx ingen determinist
Det at kunsten har en relativ grad av frihet betyr for Marx at for eksempel antikkens litteratur lar seg lese i dag – og at den kan ha en virkning 2000 år etter at den ble skrevet. Litteraturen er ikke helt og holdent knyttet til den historiske situasjonen den ble skapt i.
For Marx er det ikke slik at bevisstheten mekanisk bestemmes av de materielle forholdene – sammenhengen er ikke fullt så determinert som kritikerne av marxismen vil ha det til.
Engels litt mer firkantet
– Men er det ikke slik marxistisk teori ofte er blitt oppfattet: at overbygningen, det vil si et samfunns ideer, antas å være bestemt av den materielle og økonomiske basisen?
– Jo. Friedrich Engels, som var litt mer firkantet i sin tenkning enn Marx, utvikler en slik avspeilingstenkning. Engels går inn for en realistisk kunst som skal fungere som et speilbilde av de samfunnsmessige forholdene i den tida kunstneren lever i.
Ideen om kunsten som samfunnets speilbilde er imidlertid heller ikke ny, men går tilbake til Aristoteles og den såkalte mimesis-teorien. Mimesis betyr etterlikning. I den marxistiske kunstteorien er også mimesis-begrepet sentralt: man betrakter kunsten som en etterligning av de samfunnsmessige forholdene og den historiske situasjonen, sier Arild Linneberg.
MARXISME
- Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold
- 1. Virkninger i samfunnet
- 2. Kunst som vare
- 3. Marx og kunstens relative selvstendighet
- 4. Lukács og representativ realisme
- 5. Frankfurtere og kritisk teori
- 6. Bruk og kast
- 7. Adorno og prisen for framskrittet
- 8. Kunst "unyttig virksomhet"
- 9. Ideologi: samfunnets løgner
- 10. Formenes utvikling
- 11. Kunsten som gåte
- 12. Benjamin og begrepenes tvang
- 13. Proust og historisk erindring
- 14. Det historisk fortrengte
- 15. Institusjonsteori basert på marxisme
- 16. Postkolonialismen tar opp arven