Oslos nye lysfontene

I går vant den belgisk-franske arkitekten Julien de Smedts danskbaserte arkitektfirma JDS arkitektkonkurransen om Holmenkollbakken, med forslaget ”Nye Holmenkollen Fyr”.

Holmenkollen
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Juryformann Gary Bates begrunner valget av det danske forslaget med følgende kommentar til NRK:

- Det er fantastisk hvordan forslaget frigjør selve hoppet, gir det en fornemmelse av renhet, i tillegg til superspennende bruk av materiale som vi aldri har sett før.

Fokus på sporten

 

Julien de Smedt Architects

Arkitekt Julien de Smedt til venstre og ingenør Florian Kosche til høyre.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

- Jeg tror dette er den type prosjekt du aldri kan si nei til, svarer Julien de Smedt (27) på spørsmål om hvorfor han valgte å tegne en hoppbakke.

- Du får gjøre et slikt prosjekt bare en gang i livet, man ser sjelden slike konkurranser, utdyper han.

Ideen bak forslaget var å bringe alt tilbake til sportens essens. Designen er derfor gjort enkel og ren.

- Det er gjort slik, sånn at selve sporten gjenstår. Selve opplevelsen av sporten, det å se på hopp og feiringen av det, forteller han.

Nettopp at anlegget setter hoppsporten i fokus, trekkes fram av VGs faste kunstanmelder Lars Elton.

- Han har absolutt lykkes. Dette blir et spektakulært og flott anlegg. Her er det konsentrasjon om utøveren som er det viktige når man er på arenaen, samtidig som han har lykkes å gi bakken en form som synes over hele byen og som kommer til å bli lagt merke til internasjonalt.

En viktig forskjell på vinnerforslaget og dagens bakke, er at forslaget ikke har støttetårn i bakkant. Det gjør det nye tårnet renere, slankere og vakrere, i følge Elton.

- I tillegg er den bygget i en fagverksstålkonstruksjon som gjør det mulig å kle den med glass og lyssette innenifra. Tårnets høyde blir forlenget med lyskaster, som forlenger hele konstruksjonen, hvilket gjør den til en lysfontene som prinsesse Märtha en gang snakket om, forklarer Elton.

Gjennomførbart

Holmenkollen

Noen ganger varierer ferdige byggverk fra opprinnelige tegninger. Det tror ikke arkitektfirmaet blir tilfellet med Holmenkollen.

- Dette har vi nok vært ganske ærlige på, sier ingeniør Florian Kosche. De har sett på forskjellige muligheter for å løse konstruksjonens utfordringer, og har falt ned på et barresystem. Firmaet har gjennomført statiske og dynamiske beregninger for å kontrollere at de antakelser som er gjort, er fornuftige, og at konstruksjonsstørrelse, høyde og tykkelse står i forhold til vindmaster, egenvekt og også byggbarhet og lignende.

- Vi har vist at dette kan fungere. Vi har dimensjonert dette i forhold til norske standarder, og vi tror ikke at mastene på byggestadiet vil bli tykkere, heller litt tynnere, sier Korsche.

Julien de Smedt selv, tror ferdige bakken vil bli noe annerledes fra skissene.

- Den vil bli enda bedre, fastslår han.

Byrådsvedtak

Det er byrådet i Oslo som står for endelig vedtak i byggesaken, men byråd for næring og kultur, Anette Wiig Bryn (FrP), sa tirsdag til NTB at hun ikke trodde byrådet ville overstyre juryens avgjørelse.

Gårdagens offentliggjøring er i dagens aviser, også i Danmark. Men ikke alle har vært like positive til vinnerforlaget. Blant annet hadde tidligere Kollen-general Rolf Nyhus andre favoritter. Men kunstanmelder Lars Elton tror allikevel at den nye bakken kan bli et like stor ikon som gamle bakken.

- Definitivt, dette er en hoppbakke med enda klarere profil, spektakulær kvalitet som dagens ikke har, og i tillegg har den en utsiktsplattform på toppen med 360 graders som turistene vil elske.

Kulturstrøm

  • Derfor ble livet hans blues

    På søndag spilte noen av de beste av Norges bluesartister konsert i Royal Albert Hall i London. Norwegian Blues Adventure, het konserten, som blant annet samlet Vidar Busk, Knut Reiersrud og Bjørn Berge. Kapellmester for kvelden var Amund Maarud. Han forteller til Kulturstripa at han har spilt blues siden han gikk ut av barnehagen.

    Amund Maarud
  • – Både trist og forrykende

    – Å lese Torgrim Eggens Axel Jensen-biografi føles litt som å ramle ut på en tre dagers rangel. Man trenger noen timer for å bli edru, og for skjønne hva man har vært med på. Noe har vært ellevilt. Annet har bare vært tomt og trist, skriver NRKs litteraturkritiker Knut Hoem.